Oversikt › Data og metode
Data og metode
Hvor tallene kommer fra, hvordan vi kontrollerer dem, og hvordan vi skiller målte tall fra anslag. Målt
Sist oppdatert
Kildene
18 datasett med kildehenvisning
Tallene på sidene hentes fra datasettene under og skrives ikke inn for hånd. Når en kilde oppdateres, bygges sidene på nytt.
| Datasett | Kilde | Brukes på |
|---|---|---|
| Konsumprisindeksen: alle varer og tjenester, hovedindekser og leveringssektorerdata.json | 14700: Konsumprisindeks, etter vare- og tjenestegruppe og måned (oppdatert 10. november 2026) 14702: Konsumprisindeks, etter leveringssektor, måned og avledet serie (oppdatert 10. november 2026) 14706: Konsumprisindeks, etter avledet serie og måned (oppdatert 10. november 2026) | Prisveksten, Utforsk alle priser, Lag egne grafer, Oversikt |
| Renter på boliglån og innskuddrenterdata.json | 10746: Renter på utestående nedbetalingslån (prosent), etter bindingstid, sektor, måned og utlånstype (oppdatert 25. september 2026) 10748: Renter på nye boliglån (prosent), etter bindingstid, sektor, måned og utlånstype (oppdatert 25. september 2026) 11018: Renter på innskudd. Utvalg av banker og kredittforetak (prosent), etter sektor, måned og innskuddstype (oppdatert 25. september 2026) | Renten, min-okonomi (åpnes i ny fane), Oversikt |
| Kjøpekraft, inntekt, gjeld og SIFOs referansebudsjettkkdata.json | SSB 10678, 10316, 10799, 14700, 10746 SIFOs referansebudsjett 2026 og SIFO-rapport 9-2026 Udir og SSB (makspris i barnehage) | Reallønn og realinntekt, min-okonomi (åpnes i ny fane), Fordelingsvirkninger |
| Lønn, sysselsetting og produktivitetlonndata.json | 09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring og år (oppdatert 28. mai 2026) 09175: Lønn og sysselsetting, etter næring og kvartal (oppdatert 27. august 2026) 11654: Lønnstakere, jobber, lønn og lønnsindeks, etter næring (SN2007), kvartal og region (oppdatert 13. august 2026) | Reallønn og realinntekt, Oversikt |
| Kapital per timeverk og produktivitetproduktivitetdata.json | 09181: Investeringer og kapitalbeholdninger, etter næring og år (oppdatert 28. mai 2026) 09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring og år (oppdatert 28. mai 2026) | Produktivitet |
| Husholdningenes konsum og sparingkonsumdata.json | SSB, tabell 14656 SSB, tabell 05803 SSB, tabell 10799 SSB, tabell 14701 SSB, tabell 07849 | Forbruket |
| Forbruk og gjeld etter husholdningstype og inntektfordelingdata.json | 14157: Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe, husholdningstype, år og inntektskvartil (oppdatert 25. mars 2024) 07894: Gjennomsnittleg gjeld og endring i gjeld for hushald, etter desil og år (oppdatert 16. januar 2026) 10319: Gjennomsnittleg berekna nettoformue og endring i berekna nettoformue for hushald, etter desilfordelt samla inntekt og år (oppdatert 12. februar 2026) 08726: Hushald (prosent), etter desil, år og gjeld (oppdatert 16. januar 2026) 12558: Inntekt for husholdninger, etter region, år, inntekt før/etter skatt og desil (oppdatert 16. januar 2026) 07751: Sammensetning av samlet husholdningsinntekt (prosent), etter inntekt etter skatt per forbruksenhet og år (oppdatert 16. januar 2026) og flere | Fordelingsvirkninger |
| Statsbudsjettet, oljepengebruk, skatter og avgifterbudsjettdata.json | NB25: tallene-bak-figurene_kap-3.xlsx NB26: kapittel-3_2026.xlsx RNB26: tallene-bak-figurene-kapittel-3.xlsx NB27: kap_3_nb_2027.xlsx RNB26: stm202520260002000ddddocx.docx Prop. 1 LS (2025–2026): prp202520260001ls0ddddocx.docx og flere | Statsbudsjettet, Skatter og avgifter |
| Strømpris, kraftproduksjon, forbruk og handelkraftdata.json | Sektorandeler 2025 (SSB) SSB 01222: befolkning per kommune Eksport per kabel 2025 SSB 14092: forbruk per måned og prisområde Hittil i år, uke 1–40 Husholdninger: pris og forbruk og flere | Kraftprisene |
| Olje- og gasspriser, valuta og produsentpriserenergidata.json | Norges Bank, valutakurser (månedssnitt) Verdensbanken, Commodity Price Data (Pink Sheet) (oppdatert 2. september 2026) 12462: Produsentprisindeks. Olje-/ gassutv., industri, bergverksdrift og kraftforsyning (2021=100), etter næring/varegruppe, måned og marked (oppdatert 9. september 2026) 09387: Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter kvartal (oppdatert 17. august 2026) 09364: Kraftpriser i sluttbrukermarkedet, etter kontraktstype og kvartal (oppdatert 17. februar 2025) 09363: Kraftpriser i engrosmarkedet (øre/kWh), etter kontraktstype og kvartal (oppdatert 17. august 2026) | Kraftprisene, Kronen |
| Leiepriser etter by og boligtypeleiedata.json | 09895: Gjennomsnittlig leie per kvm (kr), etter prissone, år og antall rom (oppdatert 22. desember 2025) 09897: Predikert månedlig leie (kr), etter antall rom og bruksareal, år og prissone (oppdatert 22. desember 2025) | Bolig- og leiemarkedet |
| Boligpriser, gebyrer, eiendomsskatt og leiemarkedetlmdata.json | SSB 14901 SSB 14073 SSB 07221 SSB 06035 SSB 12842 SSB 14674 og flere | Bolig- og leiemarkedet |
| Boligbyggingboligdata.json | 05940: Boligbygg, etter region, år og bygningstype (oppdatert 29. januar 2026) | Bolig- og leiemarkedet |
| Husleie i KPIhusleiedata.json | Egen regresjonsberegning (OLS, Newey-West 12 lag) på KPI-data fra SSB | Bolig- og leiemarkedet, Innenlandsk prisvekst |
| Sekundærboliger og utleieboligersekundardata.json | Folketall per kvartal Folketall etter kjønn Boligmasse og sekundærboliger Sekundærboliger etter boligtype Sekundærboligandel i bydeler Eiere og befolkning etter alder og flere | Bolig- og leiemarkedet |
| Forventet prisvekstforvdata.json | Norges Banks forventningsundersøkelse (Ipsos) | Renten |
| SIFOs referansebudsjettsifodata.json | Referansebudsjettet_2026_Norsk.xlsx | min-okonomi (åpnes i ny fane) |
| Norges Banks anslag for renten, og formue og buffer etter husholdningv4data.json | Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2026, tallsett Data A (kvartal, anslag fra 3. kvartal 2026) | Renten, min-okonomi (åpnes i ny fane) |
Styringsrenten og datoene for rentemøtene kommer fra Norges Bank. Skattereglene kommer fra statsbudsjettet (Prop. 1 LS).
Kontroller
Datasettene kontrolleres mot kildene når de hentes. Her er resultatet av siste kontroll.
- Tolvmånedersvekst
- 82 100 rater er regnet om fra indeksene og sammenlignet med SSBs publiserte rater. 0 avvik er større enn 0,15 prosentpoeng.
- Totalindeksen
- KPI totalt er lik i tabell 14700 og 14706 i alle måneder (0 avvik).
- Vekter
- Vektene for de 13 hovedgruppene summerer seg til mellom 999,8 og 1 000,2 promille hvert år fra 2001 til 2026. Forskjellen fra 1 000 skyldes avrunding.
- Bidrag
- Summen av bidragene avviker fra KPI-veksten med i snitt 0,06 prosentpoeng for hovedgruppene, fordi KPI er en kjedet indeks. Kryssjekk mot NOU 2026: 5: bidraget fra husleie i 2025 er 0,79 hos oss mot 0,8 i NOU-en, og fra mat 0,67 mot om lag 0,7.
- Strøm
- Produksjon, forbruk, handel og husholdningenes strømpris er kontrollert mot SSB uten avvik. Spotpriser og støttesatser (NVE), Norgespris-andelen (antakelse), kostnadene ved ordningene og priselastisitetene er ikke kontrollert.
- Sekundærboliger
- Kontrollert 19. oktober 2026.
Rettelser
Når en kilde retter et tall, bruker vi det rettede tallet og skriver det her.
| Periode | Serie | Hva og hvorfor | Kilde |
|---|---|---|---|
| 2025M10 | a:KPI | Feil i beregning av strømpris med Norgespris. Først publisert 3,3 %, rettet til 3,1 %. | SSB: Feil i KPI for oktober |
| 2025M12 | a:KPI-JAE | Avrundingseffekt ved rebasering til 2025=100 (SSB-merknad i tabellen). Først publisert 3,1 %, rettet til 3,2 %. | SSB 9.1.2026 / tabell 14706 |
| 2016M01-2024M12 | s:*:B2211, s:*:B2221 | SSB reviderte vekter for sektorene uten administrerte priser. | Merknad i tabell 14702 |
Prinsipper
Målt, modell og anslag
Målt Tall fra SSB, Norges Bank eller andre offentlige kilder.
Modell Resultater fra modeller som Norges Banks NEMO. Modellen står ved tallet.
Anslag Våre egne beregninger og anslag. De merkes «e» i tekst og tabeller, og er stiplet eller skravert i grafer.
Slik behandler vi tallene
- Bruk SSBs offisielle endringsrater, ikke rater regnet fra avrundede indekser.
- Aggreger aldri selv: bruk SSBs serie for hver gruppe (ikke alle undergrupper publiseres).
- Bidragsberegninger bruker vektene for det året observasjonen tilhører.
- Manglende tall fylles aldri inn; statuskode vises.
- Hver side viser kilde, forutsetninger og beregning.
- Vi påstår ikke mer enn tallene viser. Forskjeller som er mindre enn usikkerheten i metoden, presenteres ikke som funn.
- Husholdningenes disponible realinntekt hentes fra SSB-tabell 10799 med reviderte tall, ikke fra eldre artikler.
Tegn i tabellene
- ..
- Tallgrunnlag mangler eller for usikkert til å publiseres
- .
- Kategorien fantes ikke da tallene ble samlet inn
- e
- Anslag
- pp
- Prosentpoeng: forskjellen mellom to prosenttall
Ordforklaringer
68 ord og uttrykk
- Administrerte priser
- Priser som i stor grad bestemmes av staten eller kommunene, som barnehage, egenandeler, kollektivtakster og kommunale gebyrer.
- Andrerundeeffekter
- Når et prissjokk fører til høyere lønninger og forventninger, slik at prisveksten holder seg oppe etter at sjokket er over.
- Anslag (e)
- Et tall vi har beregnet eller anslått, ikke et målt tall. Merket med e i tabeller og nøkkeltall, og stiplet eller skravert i diagrammer.
- Avkastningskrav
- Hva utleieren minst må tjene på pengene sine. Her satt lik bankrenten: Det man kunne fått ved å la pengene stå i banken.
- Bidrag til veksten
- Hvor mange prosentpoeng en vare eller tjeneste bidrar med til den samlede prisveksten. Avhenger både av prisveksten og hvor mye folk bruker på varen.
- Bokført
- Skatten som kommer inn til statskassen i et kalenderår. Statsregnskapet og budsjettet bruker bokførte tall.
- Budsjettimpuls
- Endringen i hvor mye oljepenger staten bruker, målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien. Positiv impuls betyr at budsjettet stimulerer økonomien mer enn året før.
- COICOP
- Den internasjonale standarden SSB bruker for å dele forbruket inn i grupper og undergrupper.
- Desil
- Husholdningene sortert etter for eksempel inntekt og delt i ti like store grupper. Desil 1 har lavest, desil 10 høyest.
- Disponibel realinntekt
- Inntekt etter skatt, justert for prisveksten. SSBs mål på husholdningenes kjøpekraft.
- Eiendomsskatt
- Kommunal skatt på bolig og fritidsbolig. Hver kommune bestemmer selv om, og hvor mye, den skal ha.
- Elavgift
- Avgift på forbruk av strøm, fastsatt av Stortinget.
- Enhetslønnskostnader
- Lønnskostnader delt på det som produseres. Stiger de raskere enn produktiviteten, presser de prisene opp.
- Etterslep
- Tiden det tar før en renteendring virker på prisene, typisk ett til tre år.
- Formuesskatt
- Skatt på nettoformue over et bunnfradrag. Sekundærboliger verdsettes høyere enn boligen man bor i.
- Forventet prisvekst
- Hva økonomer, partene, bedrifter og husholdninger tror prisveksten blir framover. Måles av Norges Banks forventningsundersøkelse.
- G
- Folketrygdens grunnbeløp, 130 160 kroner fra 1. mai 2025. Brukes som målestokk for blant annet buffer i banken.
- Gjeldsgrad
- Gjelden delt på samlet inntekt før skatt. En gjeldsgrad på 3 betyr gjeld på tre ganger årsinntekten.
- Grunnrenteskatt
- Særskatt på den ekstra avkastningen fra vannkraft og vindkraft, utover vanlig avkastning på kapitalen. Satsen er 45 % effektivt, i tillegg til vanlig selskapsskatt.
- Gul bok
- Vedlegget til statsbudsjettet med alle utgifts- og inntektsposter.
- Husleiekanal
- Vårt anslag for hvordan høyere rente kan gi høyere husleie: Utleie blir dyrere, færre leier ut, og leien presses opp.
- Importveid kronekurs
- Hva kronen er verdt mot valutaene vi handler mest med. Svakere krone gjør importvarer dyrere.
- Impulsrespons
- Hvordan en størrelse, for eksempel prisveksten, endrer seg kvartal for kvartal etter et sjokk, for eksempel en renteendring.
- Imputert husleie
- En tenkt husleie for dem som eier boligen sin, regnet ut av SSB fra leiene i markedet. Den teller med i KPI fordi bolig er en stor del av forbruket også for eiere.
- Indirekte effekt
- Når dyrere energi gjør det dyrere å produsere og frakte varer, og det slår ut i andre priser enn strøm og drivstoff.
- Inflasjonsmål
- Målet Norges Bank styrer etter: en prisvekst på om lag 2 % over tid. Gjelder KPI.
- Kalibrert
- Tall hentet fra eller tilpasset en publisert modell, for eksempel Norges Banks.
- Kjedede Laspeyres-indekser
- Metoden SSB bruker for å regne ut KPI: Vektene oppdateres hvert år, og indeksene kobles sammen i desember.
- Konsumdeflator
- Prisindeksen nasjonalregnskapet bruker for husholdningenes konsum. Den ligner KPI, men er ikke lik, og gir derfor litt andre realtall.
- Korrelasjon
- Et mål fra −1 til 1 på hvor tett to størrelser følger hverandre. Viser sammenheng, ikke årsak.
- Kostnadsleie
- Leien en utleier må ha for å dekke renter, skatt, gebyrer og vedlikehold, og få avkastning på egenkapitalen.
- KPI
- Konsumprisindeksen fra SSB. Måler hvordan prisene på varer og tjenester husholdningene kjøper, endrer seg. Inflasjonsmålet gjelder KPI.
- KPI-JA
- KPI justert for endringer i avgifter og støtteordninger. Forskjellen mot KPI viser hvor mye politiske vedtak påvirker prisene.
- KPI-JAE
- Prisveksten uten energi og uten endringer i avgifter og støtte. Den svinger mindre enn KPI og viser bedre den underliggende prisveksten, som renten kan påvirke.
- KPI-vekt
- Hvor stor del av husholdningenes forbruk en vare utgjør, i promille. Store poster som husleie teller mer enn små.
- KPI-XADM
- KPI uten priser som i stor grad bestemmes av myndighetene. Viser hvor mye offentlig fastsatte priser trekker.
- KPI-XE
- KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser. Norges Bank lager den ved å vekte sammen KPI-JAE og en beregnet trend i energiprisene.
- KVARTS
- SSBs modell for norsk økonomi, kvartal for kvartal. Brukes blant annet til å anslå virkningen av sjokk og finanspolitikk.
- Leveringssektor
- SSBs inndeling av varer og tjenester etter hvor de kommer fra og hva som driver kostnadene, for eksempel importerte varer, husleie og tjenester med lønn som viktigste kostnad.
- LMU
- SSBs årlige undersøkelse av hva det koster å leie bolig i ulike byer og soner.
- MODAG
- SSBs modell for norsk økonomi, år for år. Finansdepartementet bruker den til å beregne virkningen av statsbudsjettet.
- Multiplikator
- Hvor mye aktiviteten endres når staten bruker én krone mer eller mindre.
- Mva
- Avgift på det meste vi kjøper, i dag 25 % på de fleste varer og 15 % på mat.
- Nasjonalbudsjettet
- Regjeringens dokument om den økonomiske politikken, som legges fram sammen med statsbudsjettet i oktober. Revidert nasjonalbudsjett kommer i mai.
- Nasjonalregnskap
- SSBs samlede regnskap for norsk økonomi. Måler blant annet husholdningenes samlede inntekt og forbruk.
- NEMO
- Norges Banks hovedmodell for norsk økonomi. Brukes til å beregne hvor mye og hvor raskt renten påvirker prisveksten.
- Nettleie
- Det husholdningene betaler for å få strømmen fram, i tillegg til selve strømprisen.
- Nettoformue
- Det husholdningen eier, mest bolig og bankinnskudd, minus gjelden.
- Norgespris
- Fast strømpris husholdningene kan velge fra høsten 2025. Staten dekker forskjellen når markedsprisen er høyere, og får den når den er lavere.
- Pengepolitisk rapport
- Rapporten Norges Bank legger fram fire ganger i året, med anslag for rente, prisvekst og økonomien.
- Pengepolitisk transmisjon
- Kanalene renten virker gjennom: etterspørsel, kronekurs, kreditt og forventninger.
- Pp
- Forskjellen mellom to prosenttall. Går prisveksten fra 3 % til 2 %, er den 1 prosentpoeng lavere.
- Produksjonsgap
- Forskjellen mellom hvor mye økonomien faktisk produserer og hva den kan produsere uten å presse opp lønninger og priser. Negativt gap betyr ledig kapasitet.
- Produktivitet
- Hvor mye som produseres per arbeidstime. Høyere produktivitet gir rom for lønnsvekst uten at prisene stiger.
- Proveny
- Hvor mye en skatt eller en skatteendring gir i inntekter til det offentlige.
- Påløpt
- Skatten som knytter seg til et inntektsår, uavhengig av når den blir betalt. Selskapsskatt for 2026 er påløpt i 2026, men betales i 2027.
- Reallønn
- Lønn justert for prisvekst. Reallønnsveksten er lønnsveksten minus KPI-veksten, og viser hvor mye mer lønnen kan kjøpe.
- Registerdata
- Tall SSB henter fra offentlige registre, som skattemeldingen, i stedet for spørreundersøkelser.
- Registrert arbeidsledighet
- Andelen av arbeidsstyrken som er registrert som helt ledige hos Nav, sesongjustert. Norges Bank bruker den som hovedmål for ledighet. SSBs AKU-ledighet er et bredere mål og ligger høyere.
- Rentefølsomhet
- Hvor mye prisen på en vare påvirkes av renten. Vår klassifisering: påvirkes, delvis påvirket eller upåvirket.
- Sekundærbolig
- Bolig man eier, men ikke bor i selv, som regel en utleiebolig.
- SIFO-budsjett
- Forbruksforskningsinstituttets anslag på hva et nøkternt, men akseptabelt forbruk koster for ulike husholdninger.
- Strukturelt oljekorrigert underskudd
- Hvor mye av statsbudsjettet som dekkes med penger fra oljefondet, justert for konjunkturene.
- Strømstøtte
- Statens tilskudd til husholdningenes strømregning når strømprisen er høy. SSB behandler den som en negativ avgift.
- Styringsrente
- Renten Norges Bank setter på bankenes innskudd i sentralbanken. Den påvirker rentene bankene gir på lån og innskudd.
- Særavgift
- Avgifter på bestemte varer, som drivstoff, alkohol, tobakk og elektrisitet.
- Tolvmånedersvekst
- Hvor mye prisene har steget sammenlignet med samme måned året før.
- Verdsettelsesrabatt
- Hvor stor del av markedsverdien som regnes med i formuesskatten. For sekundærbolig er den 100 %.