Din økonomi (åpnes i ny fane)

Oversikt › Data og metode

Data og metode

Hvor tallene kommer fra, hvordan vi kontrollerer dem, og hvordan vi skiller målte tall fra anslag. Målt

Sist oppdatert

Kildene

18 datasett med kildehenvisning

Tallene på sidene hentes fra datasettene under og skrives ikke inn for hånd. Når en kilde oppdateres, bygges sidene på nytt.

DatasettKildeBrukes på
Konsumprisindeksen: alle varer og tjenester, hovedindekser og leveringssektorerdata.json14700: Konsumprisindeks, etter vare- og tjenestegruppe og måned (oppdatert 10. november 2026)
14702: Konsumprisindeks, etter leveringssektor, måned og avledet serie (oppdatert 10. november 2026)
14706: Konsumprisindeks, etter avledet serie og måned (oppdatert 10. november 2026)
Prisveksten, Utforsk alle priser, Lag egne grafer, Oversikt
Renter på boliglån og innskuddrenterdata.json10746: Renter på utestående nedbetalingslån (prosent), etter bindingstid, sektor, måned og utlånstype (oppdatert 25. september 2026)
10748: Renter på nye boliglån (prosent), etter bindingstid, sektor, måned og utlånstype (oppdatert 25. september 2026)
11018: Renter på innskudd. Utvalg av banker og kredittforetak (prosent), etter sektor, måned og innskuddstype (oppdatert 25. september 2026)
Renten, min-okonomi (åpnes i ny fane), Oversikt
Kjøpekraft, inntekt, gjeld og SIFOs referansebudsjettkkdata.jsonSSB 10678, 10316, 10799, 14700, 10746
SIFOs referansebudsjett 2026 og SIFO-rapport 9-2026
Udir og SSB (makspris i barnehage)
Reallønn og realinntekt, min-okonomi (åpnes i ny fane), Fordelingsvirkninger
Lønn, sysselsetting og produktivitetlonndata.json09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring og år (oppdatert 28. mai 2026)
09175: Lønn og sysselsetting, etter næring og kvartal (oppdatert 27. august 2026)
11654: Lønnstakere, jobber, lønn og lønnsindeks, etter næring (SN2007), kvartal og region (oppdatert 13. august 2026)
Reallønn og realinntekt, Oversikt
Kapital per timeverk og produktivitetproduktivitetdata.json09181: Investeringer og kapitalbeholdninger, etter næring og år (oppdatert 28. mai 2026)
09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring og år (oppdatert 28. mai 2026)
Produktivitet
Husholdningenes konsum og sparingkonsumdata.jsonSSB, tabell 14656
SSB, tabell 05803
SSB, tabell 10799
SSB, tabell 14701
SSB, tabell 07849
Forbruket
Forbruk og gjeld etter husholdningstype og inntektfordelingdata.json14157: Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe, husholdningstype, år og inntektskvartil (oppdatert 25. mars 2024)
07894: Gjennomsnittleg gjeld og endring i gjeld for hushald, etter desil og år (oppdatert 16. januar 2026)
10319: Gjennomsnittleg berekna nettoformue og endring i berekna nettoformue for hushald, etter desilfordelt samla inntekt og år (oppdatert 12. februar 2026)
08726: Hushald (prosent), etter desil, år og gjeld (oppdatert 16. januar 2026)
12558: Inntekt for husholdninger, etter region, år, inntekt før/etter skatt og desil (oppdatert 16. januar 2026)
07751: Sammensetning av samlet husholdningsinntekt (prosent), etter inntekt etter skatt per forbruksenhet og år (oppdatert 16. januar 2026) og flere
Fordelingsvirkninger
Statsbudsjettet, oljepengebruk, skatter og avgifterbudsjettdata.jsonNB25: tallene-bak-figurene_kap-3.xlsx
NB26: kapittel-3_2026.xlsx
RNB26: tallene-bak-figurene-kapittel-3.xlsx
NB27: kap_3_nb_2027.xlsx
RNB26: stm202520260002000ddddocx.docx
Prop. 1 LS (2025–2026): prp202520260001ls0ddddocx.docx og flere
Statsbudsjettet, Skatter og avgifter
Strømpris, kraftproduksjon, forbruk og handelkraftdata.jsonSektorandeler 2025 (SSB)
SSB 01222: befolkning per kommune
Eksport per kabel 2025
SSB 14092: forbruk per måned og prisområde
Hittil i år, uke 1–40
Husholdninger: pris og forbruk og flere
Kraftprisene
Olje- og gasspriser, valuta og produsentpriserenergidata.jsonNorges Bank, valutakurser (månedssnitt)
Verdensbanken, Commodity Price Data (Pink Sheet) (oppdatert 2. september 2026)
12462: Produsentprisindeks. Olje-/ gassutv., industri, bergverksdrift og kraftforsyning (2021=100), etter næring/varegruppe, måned og marked (oppdatert 9. september 2026)
09387: Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter kvartal (oppdatert 17. august 2026)
09364: Kraftpriser i sluttbrukermarkedet, etter kontraktstype og kvartal (oppdatert 17. februar 2025)
09363: Kraftpriser i engrosmarkedet (øre/kWh), etter kontraktstype og kvartal (oppdatert 17. august 2026)
Kraftprisene, Kronen
Leiepriser etter by og boligtypeleiedata.json09895: Gjennomsnittlig leie per kvm (kr), etter prissone, år og antall rom (oppdatert 22. desember 2025)
09897: Predikert månedlig leie (kr), etter antall rom og bruksareal, år og prissone (oppdatert 22. desember 2025)
Bolig- og leiemarkedet
Boligpriser, gebyrer, eiendomsskatt og leiemarkedetlmdata.jsonSSB 14901
SSB 14073
SSB 07221
SSB 06035
SSB 12842
SSB 14674 og flere
Bolig- og leiemarkedet
Boligbyggingboligdata.json05940: Boligbygg, etter region, år og bygningstype (oppdatert 29. januar 2026)Bolig- og leiemarkedet
Husleie i KPIhusleiedata.jsonEgen regresjonsberegning (OLS, Newey-West 12 lag) på KPI-data fra SSBBolig- og leiemarkedet, Innenlandsk prisvekst
Sekundærboliger og utleieboligersekundardata.jsonFolketall per kvartal
Folketall etter kjønn
Boligmasse og sekundærboliger
Sekundærboliger etter boligtype
Sekundærboligandel i bydeler
Eiere og befolkning etter alder og flere
Bolig- og leiemarkedet
Forventet prisvekstforvdata.jsonNorges Banks forventningsundersøkelse (Ipsos)Renten
SIFOs referansebudsjettsifodata.jsonReferansebudsjettet_2026_Norsk.xlsxmin-okonomi (åpnes i ny fane)
Norges Banks anslag for renten, og formue og buffer etter husholdningv4data.jsonNorges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2026, tallsett Data A (kvartal, anslag fra 3. kvartal 2026)Renten, min-okonomi (åpnes i ny fane)

Styringsrenten og datoene for rentemøtene kommer fra Norges Bank. Skattereglene kommer fra statsbudsjettet (Prop. 1 LS).

Kontroller

Datasettene kontrolleres mot kildene når de hentes. Her er resultatet av siste kontroll.

Tolvmånedersvekst
82 100 rater er regnet om fra indeksene og sammenlignet med SSBs publiserte rater. 0 avvik er større enn 0,15 prosentpoeng.
Totalindeksen
KPI totalt er lik i tabell 14700 og 14706 i alle måneder (0 avvik).
Vekter
Vektene for de 13 hovedgruppene summerer seg til mellom 999,8 og 1 000,2 promille hvert år fra 2001 til 2026. Forskjellen fra 1 000 skyldes avrunding.
Bidrag
Summen av bidragene avviker fra KPI-veksten med i snitt 0,06 prosentpoeng for hovedgruppene, fordi KPI er en kjedet indeks. Kryssjekk mot NOU 2026: 5: bidraget fra husleie i 2025 er 0,79 hos oss mot 0,8 i NOU-en, og fra mat 0,67 mot om lag 0,7.
Strøm
Produksjon, forbruk, handel og husholdningenes strømpris er kontrollert mot SSB uten avvik. Spotpriser og støttesatser (NVE), Norgespris-andelen (antakelse), kostnadene ved ordningene og priselastisitetene er ikke kontrollert.
Sekundærboliger
Kontrollert 19. oktober 2026.

Rettelser

Når en kilde retter et tall, bruker vi det rettede tallet og skriver det her.

PeriodeSerieHva og hvorforKilde
2025M10a:KPIFeil i beregning av strømpris med Norgespris. Først publisert 3,3 %, rettet til 3,1 %.SSB: Feil i KPI for oktober
2025M12a:KPI-JAEAvrundingseffekt ved rebasering til 2025=100 (SSB-merknad i tabellen). Først publisert 3,1 %, rettet til 3,2 %.SSB 9.1.2026 / tabell 14706
2016M01-2024M12s:*:B2211, s:*:B2221SSB reviderte vekter for sektorene uten administrerte priser.Merknad i tabell 14702

Prinsipper

Målt, modell og anslag

Målt Tall fra SSB, Norges Bank eller andre offentlige kilder.

Modell Resultater fra modeller som Norges Banks NEMO. Modellen står ved tallet.

Anslag Våre egne beregninger og anslag. De merkes «e» i tekst og tabeller, og er stiplet eller skravert i grafer.

Slik behandler vi tallene

  • Bruk SSBs offisielle endringsrater, ikke rater regnet fra avrundede indekser.
  • Aggreger aldri selv: bruk SSBs serie for hver gruppe (ikke alle undergrupper publiseres).
  • Bidragsberegninger bruker vektene for det året observasjonen tilhører.
  • Manglende tall fylles aldri inn; statuskode vises.
  • Hver side viser kilde, forutsetninger og beregning.
  • Vi påstår ikke mer enn tallene viser. Forskjeller som er mindre enn usikkerheten i metoden, presenteres ikke som funn.
  • Husholdningenes disponible realinntekt hentes fra SSB-tabell 10799 med reviderte tall, ikke fra eldre artikler.

Tegn i tabellene

..
Tallgrunnlag mangler eller for usikkert til å publiseres
.
Kategorien fantes ikke da tallene ble samlet inn
e
Anslag
pp
Prosentpoeng: forskjellen mellom to prosenttall

Ordforklaringer

68 ord og uttrykk

Administrerte priser
Priser som i stor grad bestemmes av staten eller kommunene, som barnehage, egenandeler, kollektivtakster og kommunale gebyrer.
Andrerundeeffekter
Når et prissjokk fører til høyere lønninger og forventninger, slik at prisveksten holder seg oppe etter at sjokket er over.
Anslag (e)
Et tall vi har beregnet eller anslått, ikke et målt tall. Merket med e i tabeller og nøkkeltall, og stiplet eller skravert i diagrammer.
Avkastningskrav
Hva utleieren minst må tjene på pengene sine. Her satt lik bankrenten: Det man kunne fått ved å la pengene stå i banken.
Bidrag til veksten
Hvor mange prosentpoeng en vare eller tjeneste bidrar med til den samlede prisveksten. Avhenger både av prisveksten og hvor mye folk bruker på varen.
Bokført
Skatten som kommer inn til statskassen i et kalenderår. Statsregnskapet og budsjettet bruker bokførte tall.
Budsjettimpuls
Endringen i hvor mye oljepenger staten bruker, målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien. Positiv impuls betyr at budsjettet stimulerer økonomien mer enn året før.
COICOP
Den internasjonale standarden SSB bruker for å dele forbruket inn i grupper og undergrupper.
Desil
Husholdningene sortert etter for eksempel inntekt og delt i ti like store grupper. Desil 1 har lavest, desil 10 høyest.
Disponibel realinntekt
Inntekt etter skatt, justert for prisveksten. SSBs mål på husholdningenes kjøpekraft.
Eiendomsskatt
Kommunal skatt på bolig og fritidsbolig. Hver kommune bestemmer selv om, og hvor mye, den skal ha.
Elavgift
Avgift på forbruk av strøm, fastsatt av Stortinget.
Enhetslønnskostnader
Lønnskostnader delt på det som produseres. Stiger de raskere enn produktiviteten, presser de prisene opp.
Etterslep
Tiden det tar før en renteendring virker på prisene, typisk ett til tre år.
Formuesskatt
Skatt på nettoformue over et bunnfradrag. Sekundærboliger verdsettes høyere enn boligen man bor i.
Forventet prisvekst
Hva økonomer, partene, bedrifter og husholdninger tror prisveksten blir framover. Måles av Norges Banks forventningsundersøkelse.
G
Folketrygdens grunnbeløp, 130 160 kroner fra 1. mai 2025. Brukes som målestokk for blant annet buffer i banken.
Gjeldsgrad
Gjelden delt på samlet inntekt før skatt. En gjeldsgrad på 3 betyr gjeld på tre ganger årsinntekten.
Grunnrenteskatt
Særskatt på den ekstra avkastningen fra vannkraft og vindkraft, utover vanlig avkastning på kapitalen. Satsen er 45 % effektivt, i tillegg til vanlig selskapsskatt.
Gul bok
Vedlegget til statsbudsjettet med alle utgifts- og inntektsposter.
Husleiekanal
Vårt anslag for hvordan høyere rente kan gi høyere husleie: Utleie blir dyrere, færre leier ut, og leien presses opp.
Importveid kronekurs
Hva kronen er verdt mot valutaene vi handler mest med. Svakere krone gjør importvarer dyrere.
Impulsrespons
Hvordan en størrelse, for eksempel prisveksten, endrer seg kvartal for kvartal etter et sjokk, for eksempel en renteendring.
Imputert husleie
En tenkt husleie for dem som eier boligen sin, regnet ut av SSB fra leiene i markedet. Den teller med i KPI fordi bolig er en stor del av forbruket også for eiere.
Indirekte effekt
Når dyrere energi gjør det dyrere å produsere og frakte varer, og det slår ut i andre priser enn strøm og drivstoff.
Inflasjonsmål
Målet Norges Bank styrer etter: en prisvekst på om lag 2 % over tid. Gjelder KPI.
Kalibrert
Tall hentet fra eller tilpasset en publisert modell, for eksempel Norges Banks.
Kjedede Laspeyres-indekser
Metoden SSB bruker for å regne ut KPI: Vektene oppdateres hvert år, og indeksene kobles sammen i desember.
Konsumdeflator
Prisindeksen nasjonalregnskapet bruker for husholdningenes konsum. Den ligner KPI, men er ikke lik, og gir derfor litt andre realtall.
Korrelasjon
Et mål fra −1 til 1 på hvor tett to størrelser følger hverandre. Viser sammenheng, ikke årsak.
Kostnadsleie
Leien en utleier må ha for å dekke renter, skatt, gebyrer og vedlikehold, og få avkastning på egenkapitalen.
KPI
Konsumprisindeksen fra SSB. Måler hvordan prisene på varer og tjenester husholdningene kjøper, endrer seg. Inflasjonsmålet gjelder KPI.
KPI-JA
KPI justert for endringer i avgifter og støtteordninger. Forskjellen mot KPI viser hvor mye politiske vedtak påvirker prisene.
KPI-JAE
Prisveksten uten energi og uten endringer i avgifter og støtte. Den svinger mindre enn KPI og viser bedre den underliggende prisveksten, som renten kan påvirke.
KPI-vekt
Hvor stor del av husholdningenes forbruk en vare utgjør, i promille. Store poster som husleie teller mer enn små.
KPI-XADM
KPI uten priser som i stor grad bestemmes av myndighetene. Viser hvor mye offentlig fastsatte priser trekker.
KPI-XE
KPI justert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser. Norges Bank lager den ved å vekte sammen KPI-JAE og en beregnet trend i energiprisene.
KVARTS
SSBs modell for norsk økonomi, kvartal for kvartal. Brukes blant annet til å anslå virkningen av sjokk og finanspolitikk.
Leveringssektor
SSBs inndeling av varer og tjenester etter hvor de kommer fra og hva som driver kostnadene, for eksempel importerte varer, husleie og tjenester med lønn som viktigste kostnad.
LMU
SSBs årlige undersøkelse av hva det koster å leie bolig i ulike byer og soner.
MODAG
SSBs modell for norsk økonomi, år for år. Finansdepartementet bruker den til å beregne virkningen av statsbudsjettet.
Multiplikator
Hvor mye aktiviteten endres når staten bruker én krone mer eller mindre.
Mva
Avgift på det meste vi kjøper, i dag 25 % på de fleste varer og 15 % på mat.
Nasjonalbudsjettet
Regjeringens dokument om den økonomiske politikken, som legges fram sammen med statsbudsjettet i oktober. Revidert nasjonalbudsjett kommer i mai.
Nasjonalregnskap
SSBs samlede regnskap for norsk økonomi. Måler blant annet husholdningenes samlede inntekt og forbruk.
NEMO
Norges Banks hovedmodell for norsk økonomi. Brukes til å beregne hvor mye og hvor raskt renten påvirker prisveksten.
Nettleie
Det husholdningene betaler for å få strømmen fram, i tillegg til selve strømprisen.
Nettoformue
Det husholdningen eier, mest bolig og bankinnskudd, minus gjelden.
Norgespris
Fast strømpris husholdningene kan velge fra høsten 2025. Staten dekker forskjellen når markedsprisen er høyere, og får den når den er lavere.
Pengepolitisk rapport
Rapporten Norges Bank legger fram fire ganger i året, med anslag for rente, prisvekst og økonomien.
Pengepolitisk transmisjon
Kanalene renten virker gjennom: etterspørsel, kronekurs, kreditt og forventninger.
Pp
Forskjellen mellom to prosenttall. Går prisveksten fra 3 % til 2 %, er den 1 prosentpoeng lavere.
Produksjonsgap
Forskjellen mellom hvor mye økonomien faktisk produserer og hva den kan produsere uten å presse opp lønninger og priser. Negativt gap betyr ledig kapasitet.
Produktivitet
Hvor mye som produseres per arbeidstime. Høyere produktivitet gir rom for lønnsvekst uten at prisene stiger.
Proveny
Hvor mye en skatt eller en skatteendring gir i inntekter til det offentlige.
Påløpt
Skatten som knytter seg til et inntektsår, uavhengig av når den blir betalt. Selskapsskatt for 2026 er påløpt i 2026, men betales i 2027.
Reallønn
Lønn justert for prisvekst. Reallønnsveksten er lønnsveksten minus KPI-veksten, og viser hvor mye mer lønnen kan kjøpe.
Registerdata
Tall SSB henter fra offentlige registre, som skattemeldingen, i stedet for spørreundersøkelser.
Registrert arbeidsledighet
Andelen av arbeidsstyrken som er registrert som helt ledige hos Nav, sesongjustert. Norges Bank bruker den som hovedmål for ledighet. SSBs AKU-ledighet er et bredere mål og ligger høyere.
Rentefølsomhet
Hvor mye prisen på en vare påvirkes av renten. Vår klassifisering: påvirkes, delvis påvirket eller upåvirket.
Sekundærbolig
Bolig man eier, men ikke bor i selv, som regel en utleiebolig.
SIFO-budsjett
Forbruksforskningsinstituttets anslag på hva et nøkternt, men akseptabelt forbruk koster for ulike husholdninger.
Strukturelt oljekorrigert underskudd
Hvor mye av statsbudsjettet som dekkes med penger fra oljefondet, justert for konjunkturene.
Strømstøtte
Statens tilskudd til husholdningenes strømregning når strømprisen er høy. SSB behandler den som en negativ avgift.
Styringsrente
Renten Norges Bank setter på bankenes innskudd i sentralbanken. Den påvirker rentene bankene gir på lån og innskudd.
Særavgift
Avgifter på bestemte varer, som drivstoff, alkohol, tobakk og elektrisitet.
Tolvmånedersvekst
Hvor mye prisene har steget sammenlignet med samme måned året før.
Verdsettelsesrabatt
Hvor stor del av markedsverdien som regnes med i formuesskatten. For sekundærbolig er den 100 %.

Oversikt →Utforsk alle priser →Analyser →

Alle sider