Oversikt › KI og arbeid
KI og arbeid
Hva kunstig intelligens kan frigjøre av arbeidstid, hvor det trengs folk, og hva som allerede har endret seg i yrkene. Simulatoren er en modell, ikke en prognose. Målt og modell
Sist oppdatert
Simulator: frigjort arbeidstid og nytt behov fram til 2030
Frigjort og ny arbeidskraft
–Nytt behov
–Startverdier, forutsetninger og kilder
- Frigjort arbeidstid: Startverdien for hver yrkesgruppe er automatiseringspotensialet ved full innføring ganget med andelen tatt i bruk innen 2030 (forsiktig 20, middels 38 og rask 60 prosent). Middels er SSBs innfasingsbane lest av figur 4.1 i notat 2025/15. SSB kaller banen en nedre grense.
- Potensial per yrkesgruppe er vårt anslag, fordi SSB ikke publiserer tallene for alle yrker. Det bygger på yrkeseksemplene i SSB-notatet og er kalibrert slik at snittet blir SSBs 16,8 prosent: akademiske yrker 23,6 prosent (programvareutviklere 45–47,5 %, høyere saksbehandlere 30,8 %, grunnskolelærere om lag 16 %); høyskoleyrker 20,7 prosent (regnskapsførere 39,3 %, prosesskontrolloperatører 42 %); kontoryrker 33,0 prosent (kodere 47,7 %, dataregistrere 42,5 %, lønningsmedarbeidere 42 %, kontormedarbeidere om lag 30 %); ledere 18,8 prosent (ingen yrkeseksempler i notatet); salg og service 11,3 prosent (telefon- og nettselgere 40,1 %, butikkmedarbeidere om lag 17 %, barnehageassistenter og andre pleiemedarbeidere om lag 10 %, helsefagarbeidere om lag 5 %); håndverkere 4,7 prosent (tømrere om lag 7 %, murere 1,2 %, betongarbeidere 0,4 %); operatører og sjåfører 3,8 prosent (operatører innen papirprodukter og skipsmannskap 1,7 %, anleggsmaskinførere 0,7 %); renholdere og hjelpearbeidere 1,9 prosent (renholdere 1,2 %, kjøkkenassistenter 1,1 %, hjelpearbeidere i bygg 0,8 %); bønder og fiskere 3,8 prosent (ingen yrkeseksempler, manuelt arbeid); militære og uoppgitt 15,8 prosent (ingen data, satt lik gjennomsnittet).
- Årsverk: Sysselsatte i 2025 (SSB 09792) er regnet om til årsverk med 0,87 årsverk per sysselsatt, ut fra fordelingen på heltid og deltid (SSB 13564). Begge sider er oppgitt i årsverk.
- Helse og omsorg: Perspektivmeldingen 2024: behovet i helse og omsorg øker med om lag 5 000 personer i året (gjengitt av Oslo Economics, 2024). Fem år gir om lag 25 000.
- IT og programvare: Vår beregning: to IT-yrker (systemanalytikere og programvareutviklere) økte med om lag 51 000 sysselsatte fra 2011 til 2025 (SSB 09792), om lag 3 600 i året. Fem år gir om lag 18 000.
- Datasentre: Vår beregning, bare direkte arbeidsplasser: NVE venter om lag 5 TWh mer til datasentre i 2030 enn i 2025. Menon fant 2,1 årsverk per GWh ved Green Mountains anlegg, hvorav om lag 15 prosent på selve datasentrene.
- Havvind: Menon (2022): 4 000–11 200 årsverk i flytende havvind i 2030, inkludert ringvirkninger. Anslaget er fra før flere prosjekter ble utsatt.
- Karbonfangst og -lagring: Samfunnsøkonomisk Analyse (2024): 1 400 årsverk i 2030. Vi har ikke kontrollert status for prosjektene siden.
- Hydrogen: Samfunnsøkonomisk Analyse (2024): 2 500 årsverk i 2030. Vi har ikke kontrollert status for prosjektene siden.
- Velferds- og helseteknologi: Ingen anslag.
- Romindustri: Ingen anslag.
- Havbruksteknologi: Ingen anslag.
- Mineraler og grønne metaller: Ingen anslag.
- Avgang: 572 778 sysselsatte var 55–66 år i 2025 (SSB 07984). Med jevn aldersfordeling i gruppen fyller om lag 238 658 av dem 67 år innen 2030. Tallet står som sammenligning og er ikke med i balansen, fordi vi ikke har tall for hvor mange unge som kommer inn i arbeidslivet i samme periode.
- Flere i arbeidsalder: Midten av spennet 26 000–36 000 flere sysselsatte fra 2026 til 2030, regnet om til årsverk. Det laveste tallet forutsetter at nye innvandrere er i jobb i samme grad som dem som har bodd her under fire år. Modell: andel sysselsatte etter aldersgruppe og landbakgrunn i 4. kvartal 2025 (SSB 09837), brukt på SSBs befolkningsframskriving, hovedalternativet (tabell 14740), endring 2027–2030 skalert til fire år. Nyankomne: andel i jobb blant innvandrere bosatt under fire år (SSB 11609).
- Ringvirkninger: Havvind, hydrogen og karbonfangst er oppgitt med ringvirkninger hos leverandører. Frigjort arbeidstid og datasentre er bare direkte effekt. Nytt behov kan derfor være noe overvurdert.
Frigjort arbeidstid er ikke det samme som tapte jobber. Omstillingen skjer også gjennom færre nyansettelser, avgang til pensjon og ved at bedriftene produserer mer med de samme folkene. SSBs egen makroberegning gir 0,1 til 1,0 prosentpoeng høyere ledighet, avhengig av hvor raskt produktiviteten øker. Modellen har ingen lønns- eller prisrespons.
Frigjort arbeidstid er en ressurs i et arbeidsmarked der det mangler folk. Erfaringen er at anslagene for nye næringer har vært for optimistiske, mens effektiviseringen skjer i jobber som allerede finnes og er mer sikker. Det viktigste er derfor at folk kan flytte dit behovet er.
Hvem kommer inn, og hvem går ut?
Per 1. januar 2026 bodde det 5 627 400 personer i Norge. Av dem var 680 299 mellom 15 og 24 år, på vei inn i arbeidslivet, og 317 834 mellom 62 og 66 år, på vei mot pensjonsalder.
Kilde: SSB, tabell 07459. Hver stolpe er ett årskull.
Hvis like store andeler i hver aldersgruppe og hver landbakgrunn er i jobb som i 2025, gir hovedalternativet i SSBs nyeste befolkningsframskriving om lag 36 000 flere sysselsatte fra 2026 til 2030. Hvis de nye innvandrerne er i jobb i samme grad som dem som har bodd her under fire år, blir det om lag 26 000. Anslaget er grovt: andelen i jobb er satt lik innenfor hver aldersgruppe, mens den faller fra 62 år.
| Landbakgrunn | Endring i sysselsatte 2026–2030 |
|---|---|
| Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU | +30 400 |
| Norskfødte barn av innvandrere fra Asia, Afrika mfl. | +17 000 |
| Innvandrere fra Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania | +6 800 |
| Norskfødte barn av innvandrere fra østeuropeiske EU-land | +3 800 |
| Innvandrere fra østeuropeiske EU-land | +2 700 |
| Norskfødte barn av innvandrere fra Vest-Europa mfl. | +1 200 |
| Befolkningen ellers | −26 000 |
| Landbakgrunn | 2001 | 2025 | Endring |
|---|
Trykk på et navn for å se utviklingen. Trykk på pilen for å vise undergruppene.
Kilde: SSB, tabell 09837: Sysselsatte i prosent av befolkningen 20–66 år, 4. kvartal, etter landbakgrunn. Lastet ned 12. november 2026.
Med samme andel i jobb for alle, uansett landbakgrunn, gir hovedalternativet om lag 46 000 flere sysselsatte. Lav innvandring gir om lag 13 000, høy om lag 71 000, og ingen flytting gir om lag 3 500 færre.
Befolkningen uten innvandrerbakgrunn gir om lag 26 000 færre sysselsatte fram til 2030 fordi den blir eldre. All vekst i arbeidskraften kommer fra innvandrere og deres barn. Blant innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU er 42,2 prosent av de nyankomne i jobb, mot 58,4 prosent i hele gruppen. Vi mener det å få flere i jobb raskere er en av de største kildene til arbeidskraft de neste fem årene, sammen med frigjort tid fra KI.
Det sterkeste motargumentet. Høyere yrkesdeltakelse tar tid. Mange kommer som flyktninger og trenger språk, godkjent utdanning og bolig før de kan jobbe, og tallene viser gjennomsnitt, ikke hva som er mulig på kort tid.
Yrkene har allerede endret seg
Antall sysselsatte økte fra 2 542 000 i 2011 til 2 903 000 i 2025 (+14 %). Akademiske yrker vokste med 32 %, mens kontoryrkene sto nesten stille, fra 172 000 til 174 000.
| Yrke | 2011 | 2025 | Endring | Prosent |
|---|
Trykk på et navn for å se utviklingen. Trykk på pilen for å vise undergruppene.
Kilde: SSB, tabell 09792: Sysselsatte etter yrke (1 000 personer, årsgjennomsnitt). Lastet ned 11. november 2026.
Noen endringer kan skyldes at yrker er kodet om, ikke at jobbene er borte. Nedgangen for sykepleiere er et eksempel som trolig skyldes omkoding. Tabellen har bare yrker med minst 5 000 sysselsatte.
Hvor mye kan KI automatisere?
SSB anslår at større bruk av generativ KI kan automatisere 16,8 prosent av arbeidstiden i norsk økonomi, i underkant av én arbeidsdag i uken. Vektet med arbeidstid blir det 17,5 prosent. SSB kaller anslaget en nedre grense, fordi det legger til grunn at KI halverer tiden på de oppgavene som er eksponert (SSB-notat 2025/15).
Potensialet varierer mye. For høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet er det 30,8 prosent, for renholdere i virksomheter 1,2 prosent. Etter utdanning er det lavest for helse- og omsorgsfag på videregående nivå, 9,5 prosent, og høyest for økonomiske og administrative fag på masternivå, 25,7 prosent.
SSB har også regnet hva dette betyr for framskrivingene av mangel og overskudd mot 2050. Underskuddet av sykepleiere krymper fra 2,5 til 1,5 prosent av arbeidsstyrken, og underskuddet av fagarbeidere i industri, bygg og håndverk fra 1,8 til 0,4 prosent. For helse- og omsorgsfag på videregående nivå er det fortsatt mangel. Overskuddet av personer med høyere utdanning i økonomi, administrasjon, samfunnsfag, juss og humaniora øker.
Anslagene bygger på amerikanske beskrivelser av arbeidsoppgaver, og SSB ber selv om at de tolkes med stor varsomhet. En amerikansk studie fant at 37,9 prosent av arbeidstiden i USA er eksponert for KI, men den måler arbeidstid der KI kan brukes, ikke tid som kan spares (Wright mfl., 2026).
Offentlig og privat sektor
Fra 2008 til 2025 økte antall sysselsatte i offentlig forvaltning (stat, kommuner og fylker) fra 721 000 til 908 000, eller 26 prosent. Privat sektor økte med 11 prosent. Offentlig forvaltning sto for 54 prosent av all vekst i sysselsettingen. Privat sektor sto stille fra 2008 til 2015, med om lag 1 666 000 sysselsatte i begge årene.
Sysselsatte i offentlig forvaltning og privat sektor
Indeks, 2008 = 100. Per 4. kvartal, etter arbeidssted.
Grafen krever JavaScript. Tallene står i tabellen under.
Kilde: SSB, tabell 13472.
| Sektor og næring | 2008 | 2025 | Endring | Prosent |
|---|
Trykk på et navn for å se utviklingen. Trykk på pilen for å vise undergruppene.
Kilde: SSB, tabell 13472: Sysselsatte per 4. kvartal etter sektor og næring, etter arbeidssted, summert over regioner. Lastet ned 11. november 2026.
Hvis offentlig forvaltning tar i bruk KI i samme takt og med samme potensial som gjennomsnittet i SSBs beregning, 16,8 prosent av arbeidstiden og 38 prosent av det tatt i bruk innen 2030, frigjøres om lag 58 000 årsverk. Det er om lag 31 prosent av veksten siden 2008. Potensialet er høyere i administrasjon og saksbehandling (30,8 prosent for høyere saksbehandlere) og lavere i helse- og omsorgsfag (9,5 prosent).
Offentlig forvaltning har stått for over halvparten av veksten i sysselsettingen. KI gir staten og kommunene en reell mulighet til å stoppe veksten i administrasjon og saksbehandling, og bruke kapasiteten der behovet øker, i helse og omsorg. Vi mener det bør være et mål at administrasjonen i offentlig sektor ikke vokser de neste fem årene. Det følger linjen vår: staten skal få mer ut av hver krone og hver arbeidstime.
Det sterkeste motargumentet. Mye av veksten er drevet av behov, særlig flere eldre i helse og omsorg, der potensialet for KI er lavest. Offentlig sektor tar dessuten i bruk ny teknologi med strengere krav til personvern og forsvarlighet. Og erfaringen fra helseteknologi i kommunene er at en stor del av gevinsten blir tatt ut som bedre kvalitet, ikke som færre stillinger.
Behovet i helse og omsorg
SSB anslår at underskuddet av helsepersonell i offentlig helse og omsorg øker fra om lag 9 900 årsverk i 2025 til 42 400 i 2040, hvis utviklingen fortsetter som i dag (Meld. St. 11 (2025–2026), SSB). Perspektivmeldingen regner med at behovet i helse og omsorg øker med om lag 5 000 personer i året fram mot 2060, mens arbeidsstyrken vokser med om lag 2 000 i året (gjengitt av Oslo Economics).
Hvor stort gapet blir, er omstridt. Anslaget for 2040 er tidligere redusert fra rundt 70 000 årsverk, men SSB-forskerne påpeker at det i hovedsak skyldes at andre grupper enn helsepersonell, blant annet ufaglærte, dekker mer av behovet. Se debatten under.
Kan teknologi i omsorgen dekke en del av gapet?
Oslo Economics har for KS kartlagt helseteknologi i kommunene. Teknologien sparer i dag tid tilsvarende om lag 3 500 årsverk, verdsatt til 2,8 milliarder kroner i året, med et usikkerhetsspenn fra 1,8 til 3,8 milliarder. Digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte står for mest. Kommunene oppgir at om lag 46 prosent av gevinsten fra digitalt tilsyn og 63 prosent fra medisineringsstøtte er tatt ut som færre nye stillinger. Resten er blitt bedre kvalitet eller lettere arbeidsdager (Oslo Economics, 2024).
Rapporten konkluderer med at dagens gevinster ikke er store nok til i vesentlig grad å motvirke mangelen på helsepersonell. Den anslår samtidig at velferdsteknologi kan gi gevinster på om lag 11 milliarder kroner i året hvis alle kommuner tar i bruk løsningene slik de beste gjør.
Regnet om med rapportens verdi per årsverk tilsvarer 11 milliarder kroner om lag 12 169 årsverk. Det er om lag 29 prosent av mangelen i 2040. Dagens 3 500 årsverk tilsvarer om lag 8 prosent.
Vi mener digitalt tilsyn, medisineringsstøtte og hjemmeoppfølging kan bli et vesentlig bidrag mot mangelen i omsorgen, ikke bare en kvalitetsforbedring. Det krever to ting: at de beste kommunenes praksis spres, og at gevinstene tas ut som færre nye stillinger der behovet ellers ville økt. Velferdsteknologien er særlig viktig fordi generativ KI hjelper lite i selve pleien: SSB anslår potensialet for helse- og omsorgsfag på videregående nivå til 9,5 prosent, og SSBs produktivitetsberegning endrer nesten ikke behovet i helse og omsorg. Sammen med at KI frigjør tid i kontorarbeid, kan det gjøre gapet langt mindre enn mange frykter. Det følger linjen vår: staten og kommunene må få mer ut av hver krone og hver arbeidstime.
Det sterkeste motargumentet. Rapporten som gir oss tallene, konkluderer selv med at gevinstene så langt ikke monner. Mange tjenester er allerede underbemannet, så frigjort tid brukes til å dekke hull. Gevinstene kommer i små biter, ett minutt her og der, og er vanskelige å samle til hele stillinger. Og beste praksis er beregnet fra de tre kommunene med høyest rapporterte gevinster.
Debatten
- Nejra Macic (NHO): KI kan løse noe av behovet for ledige hender DN, 10. november 2026
- Andreas R. Kostøl og Fabian N. Harang: KI og det stille utenforskapet DN, 2026
- SSB-forskere: Mangel på hender i helse og omsorg (svar til Steinar Juel) DN, 2026
- Oslo Economics for KS: Gir helseteknologi forventede gevinster? Rapport, desember 2024
- Wright, Schwarze og Boyd: Mapping AI Exposure Across the U.S. Workforce Konferanseartikkel, 2026
Kilder
- SSB, tabell 09792: Sysselsatte (1 000 personer, årsgjennomsnitt) etter yrke (STYRK-08). Lastet ned 11. november 2026.
- SSB-notat 2025/15: Potensielle effekter på sysselsetting av økt bruk av generativ KI
- SSB: Behov for og tilgang på arbeidskraft i offentlig helse og omsorg
- Meld. St. 11 (2025–2026)
- Oslo Economics for KS: Gir helseteknologi forventede gevinster?
- Wright mfl.: Mapping AI Exposure Across the U.S. Workforce