Oversikt › Hvor sløser staten?
Hvor sløser staten?
Dokumenterte tap, overskridelser og tiltak med svak effekt, målt med statens egne tall. Beløpene er kildebelagt. At noe er sløsing, er vår vurdering. Målt og vurdering
Sist oppdatert
Hovedpunkter
- Målt Statens eget Finanspolitikkutvalget har pekt ut utgifter for over 40 milliarder kroner i året som bør kuttes, og skatteutgifter for over 50 milliarder som bør reduseres (Finanspolitikkutvalget).
- Målt Bare en femdel av prosjektene i Nasjonal transportplan har positiv netto nytte, ifølge statens egne analyser. Av de 30 store vegprosjektene i Statens vegvesens portefølje har bare ett det.
- Målt Store IT- og forsvarsprosjekter har gjentatte ganger fått Riksrevisjonens sterkeste kritikk.
- Vurdering Det største sløseriet er ikke enkeltsaker, men ordninger og prosjekter som videreføres år etter år, selv om statens egne analyser viser at de gir lite igjen.
Tiltak med svak effekt
Ordninger på milliardnivå der en offentlig kilde dokumenterer svak effekt. Beløpene er ikke like størrelser: kolonnen «Hva tallet er» sier hva hvert tall viser.
| Tiltak | Beløp | Hva tallet er | Hvorfor effekten er svak | Dokumentasjon | Kilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Ulønnsomme samferdselsprosjekter | −142 mrd. kr | Samlet netto nytte for prosjektene i NTP 2025–2036 | Bare en femdel av prosjektene har positiv netto nytte | Svært sterk: statens egne analyser | TU, om Finanspolitikkutvalget |
| Momsfritak for elbiler | 17,5 mrd. kr per år | Kostnaden ved momsfritaket alene | Generell støtte til bilkjøp, med mer trafikk og kø | Sterk: Finansdepartementet og utvalget | regjeringen.no |
| Strømstøtte og Norgespris | 11,5 mrd. kr | Budsjettert for 2026, trolig for lavt | Svekker prissignalene og øker forbruket | Sterk: utvalget og flere analyser | Finanspolitikkutvalget |
| Skattefordeler for bolig og andre skatteutgifter | over 50 mrd. kr per år | Skatteutgifter utvalget mener bør reduseres | Vrir investeringer mot bolig | Sterk: utvalget og Finansdepartementets anslag | Finanspolitikkutvalget |
| Differensiert arbeidsgiveravgift | om lag 13 mrd. kr | Avgiftslettelse i 2014, må oppdateres | Studier finner ingen eller små effekter på sysselsettingen | Middels: forskning, men eldre tall | NHH |
| CO₂-kompensasjon til industrien | om lag 7 mrd. kr per år | Årlig utbetaling | Utvalget anbefaler kutt. Formålet er å hindre utflytting | Middels: omstridt | regjeringen.no |
| Batteriindustrien (Morrow) | om lag 5 mrd. kr | Samlet kapital og lån, i stor grad fra stat og kommuner | Selskapet gikk konkurs kort tid etter produksjonsstart | Sterk for Morrow | E24 |
Ulønnsomme samferdselsprosjekter
Netto nytte er samfunnets samlede gevinst minus kostnadene over hele levetiden. Negative tall betyr at samfunnet taper på prosjektet, ifølge statens egne beregninger. Tallene er beregnet i ulike år og med ulike metoder, og kan ikke legges sammen.
| Prosjekt | Type | Netto nytte | Status | Kilde |
|---|---|---|---|---|
| Fjerntog Oslo–Bergen, største alternativ | Jernbane | −87 mrd. kr | Strategi, ikke vedtatt | Kilde |
| Ferjefri E39, full utbygging | Veg | −56 mrd. kr | Delvis i gang | Kilde |
| Videre InterCity-utbygging, ett alternativ | Jernbane | −29 mrd. kr | Under vurdering | Kilde |
| E39 Møreaksen | Veg | −19,4 mrd. kr | Ikke prioritert | Kilde |
| Ringeriksbanen og E16 | Jernbane og veg | −17,9 mrd. kr | I NTP | Kilde |
| Rikstunnelen | Jernbane | −17 mrd. kr | Utredet | Kilde |
Alle store vegprosjekter i Statens vegvesens portefølje
Målt Av 30 store vegprosjekter har bare ett positiv netto nytte. Samlet netto nåverdi er −104,4 milliarder kroner, for prosjekter som til sammen er anslått å koste 203,8 milliarder.
| Prosjekt | Netto nytte per budsjettkrone | Netto nåverdi | Kostnad |
|---|---|---|---|
| E39 Smiene-Harestad | 0,1 | 162 | 4 644 |
| E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) | 0,0 | −1 181 | 49 695 |
| E10 Nappstraumen-Å | −0,2 | −220 | 1 563 |
| E134 Dagslett-E18, Viker | −0,3 | −897 | 5 995 |
| Rv. 22 Glommakryssing | −0,3 | −580 | 3 981 |
| E134 Saggrenda-Elgsjø | −0,4 | −445 | 2 928 |
| E39 Ringvei øst, Vågsbotn-Klauvaneset | −0,4 | −2 383 | 6 943 |
| E16 Nymoen-Eggemoen | −0,5 | −693 | 2 129 |
| E134 Røldal-Seljestad | −0,5 | −1 685 | 4 086 |
| E39 Storehaugen-Førde | −0,5 | −1 843 | 3 976 |
| E6 Ulvsvågskaret | −0,6 | −1 184 | 1 953 |
| E39 Bjerkeset-Astad | −0,7 | −635 | 1 226 |
| E39 Vik-Molde | −0,7 | −11 914 | 23 503 |
| E6 Megården-Mørsvikbotn | −0,7 | −7 617 | 12 413 |
| E39 Fløyfjellstunnelen nord | −0,7 | −3 658 | 6 139 |
| E16 Hylland-Slæn | −0,8 | −1 873 | 2 544 |
| E39 Klakegg-Byrkjelo | −0,8 | −1 392 | 1 970 |
| E39 Volda-Furene | −0,9 | −1 475 | 2 216 |
| Rv. 509 Kontinentalveien-Hagakrossen | −0,9 | −879 | 1 248 |
| E45 Kløfta | −1,0 | −1 480 | 1 747 |
| E16 Arna-Stanghelle og Vossebanen | −1,0 | −30 012 | 18 420 |
| E8 Flyplasstunnelen Tromsø inkl F2-lenka | −1,0 | −2 226 | 2 819 |
| Rv. 291 Holmenbrua | −1,0 | −1 061 | 1 275 |
| Rv. 4 Grua-Roa | −1,1 | −1 226 | 1 748 |
| E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn | −1,1 | −4 403 | 7 063 |
| E39 Fløyfjellstunnelen sør-oppgradering TSF | −1,1 | −2 611 | 3 081 |
| E18 Retvet-Vinterbro | −1,2 | −7 832 | 10 295 |
| E18 Ramstadsletta-Nesbru | −2,2 | −10 683 | 15 117 |
| Rv. 7 Ørgenvika-Kittilsvik | −2,5 | −1 884 | 1 970 |
| Rv. 70 Vikansvingen-Kontrollplassen | −11,6 | −554 | 1 156 |
Vurdering Mønsteret går på tvers av partier og regjeringer: prosjekter vedtas mot statens egne analyser. Når politiske mål skal gå foran lønnsomhet, bør prisen stå åpent i budsjettet.
Overskridelser, mislykkede prosjekter og svak kontroll
- Helseplattformen. Riksrevisjonen ga sin sterkeste kritikk. Plattformen hadde da kostet anslagsvis 6,7 milliarder kroner, mot 4,1 milliarder som opprinnelig var satt av. Å skrote løsningen er anslått å koste 14,2 milliarder. (Altinget)
- Akson. Utredningen av en felles kommunal journal pågikk i åtte år og kostet minst 150 millioner kroner. Forventet netto nytte falt fra 14,4 til 2,9 milliarder kroner. (KS2-rapport)
- NH90-helikoptrene. Kontrakten fra 2001 skulle gi levering i 2005–2008. Det første kom i 2011, og kontrakten ble hevet i 2022. Staten hadde betalt om lag 6,5 milliarder kroner for helikoptrene. (TU)
- Stad skipstunnel. Rammen var 4,1 milliarder kroner i 2021, prisjustert 5,3 milliarder. I 2026 anbefalte Kystverket en ny ramme på 8,6 milliarder, og prosjektet er stanset. (regjeringen.no)
- InterCity Østfoldbanen, Haug–Klavestad. Kostnadsanslaget økte fra rundt 12 milliarder kroner i 2012 til 40 milliarder. (regjeringen.no)
- Forsvarets materiellinvesteringer. Av 38 investeringsprosjekter ble bare seks levert til forventet tid. Riksrevisjonen ga sin sterkeste kritikk. (Altinget)
- Nav: utbetalinger uten kontroll. Nav betalte 2,3 milliarder kroner til ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll i 2024. Det er ikke påvist sløsing, men ingen vet om pengene er riktig utbetalt. (Riksrevisjonen)
Det som går bra
Målt Regjeringskvartalet. Første byggetrinn ble levert innen tidsfristen og ventes å ende om lag 2,5 milliarder kroner under kostnadsrammen på 24,7 milliarder. Staten kan styre store prosjekter når rammene er realistiske og styringen er stram. (Byggeindustrien)
Slik måler vi
- Definisjon
- Sløsing er offentlige penger som er brukt uten at man har fått det man betalte for, eller som kunne gitt samme resultat for vesentlig mindre.
- Fire kategorier
- Overskridelser, mislykkede prosjekter, svak kontroll og tiltak med svak effekt.
- Målestokk
- Statens egne tall: vedtatte kostnadsrammer, nytte-kostnadsanalyser, Riksrevisjonens funn og offentlige evalueringer.
- Utenfor
- Politiske prioriteringer som nivået på skatter eller bistand er ikke sløsing i seg selv. Små enkeltsaker settes i forhold til helheten.
- Motargumenter
- Noen tiltak har mål som ikke fanges opp av nytte-kostnadsanalyser, som distriktspolitikk, matsikkerhet og klima. Vi peker på dem der de er relevante.
Vår vurdering
Vurdering Før staten ber om mer penger, bør den vise hva den får ut av pengene den allerede bruker. Statens egne analyser peker ut milliarder i året som gir lite igjen. Å kutte der frigjør ressurser til skattelettelser som gjør det lønnsomt å investere og arbeide i Norge, eller til tiltak som faktisk virker.
Vurderingen bygger på vårt standpunkt.
Statsbudsjettet →Analyser og påstandssjekker →Vårt standpunkt →