Din økonomi (åpnes i ny fane)

Oversikt › Hvor sløser staten?

Hvor sløser staten?

Dokumenterte tap, overskridelser og tiltak med svak effekt, målt med statens egne tall. Beløpene er kildebelagt. At noe er sløsing, er vår vurdering. Målt og vurdering

Sist oppdatert

Hovedpunkter

  • Målt Statens eget Finanspolitikkutvalget har pekt ut utgifter for over 40 milliarder kroner i året som bør kuttes, og skatteutgifter for over 50 milliarder som bør reduseres (Finanspolitikkutvalget).
  • Målt Bare en femdel av prosjektene i Nasjonal transportplan har positiv netto nytte, ifølge statens egne analyser. Av de 30 store vegprosjektene i Statens vegvesens portefølje har bare ett det.
  • Målt Store IT- og forsvarsprosjekter har gjentatte ganger fått Riksrevisjonens sterkeste kritikk.
  • Vurdering Det største sløseriet er ikke enkeltsaker, men ordninger og prosjekter som videreføres år etter år, selv om statens egne analyser viser at de gir lite igjen.

Tiltak med svak effekt

Ordninger på milliardnivå der en offentlig kilde dokumenterer svak effekt. Beløpene er ikke like størrelser: kolonnen «Hva tallet er» sier hva hvert tall viser.

Tiltak med svak effekt
TiltakBeløpHva tallet erHvorfor effekten er svakDokumentasjonKilde
Ulønnsomme samferdselsprosjekter−142 mrd. krSamlet netto nytte for prosjektene i NTP 2025–2036Bare en femdel av prosjektene har positiv netto nytteSvært sterk: statens egne analyserTU, om Finanspolitikkutvalget
Momsfritak for elbiler17,5 mrd. kr per årKostnaden ved momsfritaket aleneGenerell støtte til bilkjøp, med mer trafikk og køSterk: Finansdepartementet og utvalgetregjeringen.no
Strømstøtte og Norgespris11,5 mrd. krBudsjettert for 2026, trolig for lavtSvekker prissignalene og øker forbruketSterk: utvalget og flere analyserFinanspolitikkutvalget
Skattefordeler for bolig og andre skatteutgifterover 50 mrd. kr per årSkatteutgifter utvalget mener bør reduseresVrir investeringer mot boligSterk: utvalget og Finansdepartementets anslagFinanspolitikkutvalget
Differensiert arbeidsgiveravgiftom lag 13 mrd. krAvgiftslettelse i 2014, må oppdateresStudier finner ingen eller små effekter på sysselsettingenMiddels: forskning, men eldre tallNHH
CO₂-kompensasjon til industrienom lag 7 mrd. kr per årÅrlig utbetalingUtvalget anbefaler kutt. Formålet er å hindre utflyttingMiddels: omstridtregjeringen.no
Batteriindustrien (Morrow)om lag 5 mrd. krSamlet kapital og lån, i stor grad fra stat og kommunerSelskapet gikk konkurs kort tid etter produksjonsstartSterk for MorrowE24

Ulønnsomme samferdselsprosjekter

Netto nytte er samfunnets samlede gevinst minus kostnadene over hele levetiden. Negative tall betyr at samfunnet taper på prosjektet, ifølge statens egne beregninger. Tallene er beregnet i ulike år og med ulike metoder, og kan ikke legges sammen.

Prosjekter med størst negativ netto nytte
ProsjektTypeNetto nytteStatusKilde
Fjerntog Oslo–Bergen, største alternativJernbane−87 mrd. krStrategi, ikke vedtattKilde
Ferjefri E39, full utbyggingVeg−56 mrd. krDelvis i gangKilde
Videre InterCity-utbygging, ett alternativJernbane−29 mrd. krUnder vurderingKilde
E39 MøreaksenVeg−19,4 mrd. krIkke prioritertKilde
Ringeriksbanen og E16Jernbane og veg−17,9 mrd. krI NTPKilde
RikstunnelenJernbane−17 mrd. krUtredetKilde

Alle store vegprosjekter i Statens vegvesens portefølje

Målt Av 30 store vegprosjekter har bare ett positiv netto nytte. Samlet netto nåverdi er −104,4 milliarder kroner, for prosjekter som til sammen er anslått å koste 203,8 milliarder.

Store vegprosjekter sortert etter netto nytte per budsjettkrone. Mill. 2024-kr
ProsjektNetto nytte per budsjettkroneNetto nåverdiKostnad
E39 Smiene-Harestad0,11624 644
E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast)0,0−1 18149 695
E10 Nappstraumen-Å−0,2−2201 563
E134 Dagslett-E18, Viker−0,3−8975 995
Rv. 22 Glommakryssing−0,3−5803 981
E134 Saggrenda-Elgsjø−0,4−4452 928
E39 Ringvei øst, Vågsbotn-Klauvaneset−0,4−2 3836 943
E16 Nymoen-Eggemoen−0,5−6932 129
E134 Røldal-Seljestad−0,5−1 6854 086
E39 Storehaugen-Førde−0,5−1 8433 976
E6 Ulvsvågskaret−0,6−1 1841 953
E39 Bjerkeset-Astad−0,7−6351 226
E39 Vik-Molde−0,7−11 91423 503
E6 Megården-Mørsvikbotn−0,7−7 61712 413
E39 Fløyfjellstunnelen nord−0,7−3 6586 139
E16 Hylland-Slæn−0,8−1 8732 544
E39 Klakegg-Byrkjelo−0,8−1 3921 970
E39 Volda-Furene−0,9−1 4752 216
Rv. 509 Kontinentalveien-Hagakrossen−0,9−8791 248
E45 Kløfta−1,0−1 4801 747
E16 Arna-Stanghelle og Vossebanen−1,0−30 01218 420
E8 Flyplasstunnelen Tromsø inkl F2-lenka−1,0−2 2262 819
Rv. 291 Holmenbrua−1,0−1 0611 275
Rv. 4 Grua-Roa−1,1−1 2261 748
E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn−1,1−4 4037 063
E39 Fløyfjellstunnelen sør-oppgradering TSF−1,1−2 6113 081
E18 Retvet-Vinterbro−1,2−7 83210 295
E18 Ramstadsletta-Nesbru−2,2−10 68315 117
Rv. 7 Ørgenvika-Kittilsvik−2,5−1 8841 970
Rv. 70 Vikansvingen-Kontrollplassen−11,6−5541 156

Kilde: Statens vegvesen, NTP 2025–2036: Prioriteringsoppdraget og oppfølging (hovedrapport 3. oktober 2023), tabell 4.2.

Vurdering Mønsteret går på tvers av partier og regjeringer: prosjekter vedtas mot statens egne analyser. Når politiske mål skal gå foran lønnsomhet, bør prisen stå åpent i budsjettet.

Overskridelser, mislykkede prosjekter og svak kontroll

  • Helseplattformen. Riksrevisjonen ga sin sterkeste kritikk. Plattformen hadde da kostet anslagsvis 6,7 milliarder kroner, mot 4,1 milliarder som opprinnelig var satt av. Å skrote løsningen er anslått å koste 14,2 milliarder. (Altinget)
  • Akson. Utredningen av en felles kommunal journal pågikk i åtte år og kostet minst 150 millioner kroner. Forventet netto nytte falt fra 14,4 til 2,9 milliarder kroner. (KS2-rapport)
  • NH90-helikoptrene. Kontrakten fra 2001 skulle gi levering i 2005–2008. Det første kom i 2011, og kontrakten ble hevet i 2022. Staten hadde betalt om lag 6,5 milliarder kroner for helikoptrene. (TU)
  • Stad skipstunnel. Rammen var 4,1 milliarder kroner i 2021, prisjustert 5,3 milliarder. I 2026 anbefalte Kystverket en ny ramme på 8,6 milliarder, og prosjektet er stanset. (regjeringen.no)
  • InterCity Østfoldbanen, Haug–Klavestad. Kostnadsanslaget økte fra rundt 12 milliarder kroner i 2012 til 40 milliarder. (regjeringen.no)
  • Forsvarets materiellinvesteringer. Av 38 investeringsprosjekter ble bare seks levert til forventet tid. Riksrevisjonen ga sin sterkeste kritikk. (Altinget)
  • Nav: utbetalinger uten kontroll. Nav betalte 2,3 milliarder kroner til ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll i 2024. Det er ikke påvist sløsing, men ingen vet om pengene er riktig utbetalt. (Riksrevisjonen)

Det som går bra

Målt Regjeringskvartalet. Første byggetrinn ble levert innen tidsfristen og ventes å ende om lag 2,5 milliarder kroner under kostnadsrammen på 24,7 milliarder. Staten kan styre store prosjekter når rammene er realistiske og styringen er stram. (Byggeindustrien)

Slik måler vi

Definisjon
Sløsing er offentlige penger som er brukt uten at man har fått det man betalte for, eller som kunne gitt samme resultat for vesentlig mindre.
Fire kategorier
Overskridelser, mislykkede prosjekter, svak kontroll og tiltak med svak effekt.
Målestokk
Statens egne tall: vedtatte kostnadsrammer, nytte-kostnadsanalyser, Riksrevisjonens funn og offentlige evalueringer.
Utenfor
Politiske prioriteringer som nivået på skatter eller bistand er ikke sløsing i seg selv. Små enkeltsaker settes i forhold til helheten.
Motargumenter
Noen tiltak har mål som ikke fanges opp av nytte-kostnadsanalyser, som distriktspolitikk, matsikkerhet og klima. Vi peker på dem der de er relevante.

Vår vurdering

Vurdering Før staten ber om mer penger, bør den vise hva den får ut av pengene den allerede bruker. Statens egne analyser peker ut milliarder i året som gir lite igjen. Å kutte der frigjør ressurser til skattelettelser som gjør det lønnsomt å investere og arbeide i Norge, eller til tiltak som faktisk virker.

Vurderingen bygger på vårt standpunkt.

Statsbudsjettet →Analyser og påstandssjekker →Vårt standpunkt →

Alle sider