Din økonomi (åpnes i ny fane)

Oversikt › Analyser › Produktivitet

Produktivitetsvekst

Analyse Tall til og med 2025

Sist oppdatert

Norge produserer mye per arbeidstime, men produktiviteten vokser langsommere enn før. Veksten er halvert på tjue år. Nedgangen er betydelig over tid.

Tallene, steg for steg

Produktivitetsvekst i Fastlands-Norge, bruttoprodukt per timeverk, prosent

Grafen krever JavaScript. Stegene står under.

Målt 1996. Produktivitetsveksten var 1,5 prosent.

Målt Høyeste i perioden: 2000. Produktivitetsveksten var 3,8 prosent.

Målt Laveste i perioden: 2008. Produktivitetsveksten var −0,8 prosent.

Målt 2025. Siste tall: produktivitetsveksten er 1,3 prosent.

Kilde: SSB, tabell 09174.

Tallene i analysen
TallVerdiHva det er
Veksten 1996–20052,5 %per år, per utført timeverk
Veksten 2016–20251,05 %per år. Kapital forklarer en tredel til halvparten av dette
Kapital forklarer0,3–0,5 ppprosentpoeng per år i 2016–2025, avhengig av hvor stor kapitalens andel antas å være
Restleddet0,5–0,7 ppprosentpoeng per år, det kapital ikke forklarer

Veksten er halvert på tjue år

Produktivitet per utført timeverk i Fastlands-Norge vokste i gjennomsnitt 2,5 % per år fra 1996 til 2005. Fra 2006 til 2015 var det 1,1 %, og fra 2016 til 2025 1,05 %.

Produktivitetsvekst per periode, fordelt på kapital og restSøyler for tre perioder, delt i kapitalbidrag og rest. Alfa 0,33.0 %1 %2 %3 %2,50 %1996–20051,13 %2006–20151,05 %2016–2025Kapital per timeverkRest (teknologi, kompetanse, målefeil m.m.)

Stolpene viser midtverdien, med kapitalens andel satt til 0,33. Fargen nederst er kapitalbidraget, og fargen øverst er restleddet.

Ingen tidsserie viser et kollaps

Årlig vekst svinger mye. Det er størst i år med kriser eller brå konjunkturskift.

Årlig produktivitetsvekst, Fastlands-Norge, 1996–2025Årlig vekst i produktivitet per utført timeverk. Markert: 2009, 2020 og 2023.-3 %-2 %-1 %0 %1 %2 %3 %4 %5 %199620052009: 0,4 %20152020: −0,8 %2023: 0,7 %2025

Årlig vekst i produktivitet per utført timeverk. 2009 og 2020 er kriseår, og 2023 var et år med lav vekst og høy lønnsvekst.

Kapital forklarer mer enn det høres ut som

Når vi deler veksten på kapital og rest, ser vi at kapital per timeverk bidrar med mellom 0,33 og 0,52 prosentpoeng per år i 2016–2025. Resten, 0,53 til 0,72 prosentpoeng, er størst i sum.

Vekstregnskap, Fastlands-Norge, prosent per år
PeriodeProduktivitetKapital per timeverkKapitalbidragRest
1996–20052,50 %1,60 %0,40–0,641,86–2,10
2006–20151,13 %1,00 %0,25–0,400,73–0,88
2016–20251,05 %1,30 %0,33–0,520,53–0,72

Kapitalbidrag og rest er gitt for kapitalandel 0,25 til 0,40. Kapitalandelen er en antakelse, og vi har ikke målt den her.

Hva forklarer ikke fallet?

Fire vanlige forklaringer, og hva tallene kan si
ForklaringHva tallene viserVår vurdering
Olje og gassTallene er uten olje og gass, så effekten kan ikke måles herKan ikke avgjøres med disse tallene
KonjunkturerRestleddet er negativt i 2009 og 2020, og nær null i 2023–2024. Snittet har vært lavere enn førForklarer enkeltår, ikke tiåret
Flere i arbeidMålet er per timeverk. Flere i arbeid med lavere produktivitet per time trekker ned målet. Verdi per person er ikke målt herForklarer en del, ikke alt
MålefeilIkke testet. Tjenester og IT er vanskelige å måleKan ikke avvises, men er ikke målt

Det debatten ofte blander sammen

  • Nivå og vekst.

    Et land kan ha høyt nivå og lav vekst samtidig. Det er to ulike mål, og de bør ikke brukes om hverandre.

  • Timeverk og personer.

    Målt per timeverk kan produktiviteten falle når flere kommer i arbeid, selv om verdiskapingen per person øker.

  • Hele økonomien og Fastlands-Norge.

    Olje og gass gir et høyt nivå i Norge som ikke sier noe om fastlandsøkonomien.

Hva kan sies sikkert

  • Veksten har halvert.

    Fra 2,5 til 1,05 prosent per år over to tiår.

  • Kapital bidrar mindre.

    Kapital per timeverk har økt, men bidraget har ikke fulgt med.

  • Restleddet er størst i sum.

    Det kan ikke forklares av kapital alene, og er ikke målt som teknologi.

Hva bør skje

Regjeringen bør sette et mål for produktivitetsveksten og vise hvordan budsjettet og arbeidsmarkedspolitikken skal bidra. Et mål uten plan er ikke en politikk.

Den som sier at produktiviteten har kollapset, bør vise at veksten er lav, ikke at den er negativ, med tallet.

Den som sier at nivået er høyt, bør si det, og ikke bruke det som svar på veksten.

Målet for restleddet bør måles. Kompetanse, investeringer og målefeil må måles før vi kan si hva som driver det.

Kilder: SSB, tabell 09174 (lønn, timeverk og bruttoprodukt per timeverk, Fastlands-Norge) og tabell 09181 (fast realkapital, faste 2023-priser). Beregninger er våre: vekstregnskap med kapitalandel 0,25–0,40. Restleddet er ikke målt direkte.

Vår vurdering

Halvert produktivitetsvekst er den viktigste grunnen til at handlingsrommet krymper. Produktivitet skapes i stor grad i bedrifter som investerer, konkurrerer og vokser. Skatte- og næringspolitikken bør derfor gjøre det lønnsomt å bo, eie og investere i Norge, og offentlig sektor må måles på hva den får ut av hver krone.

Vurderingen bygger på vårt standpunkt.

Alle analyser →Neste: Finanspolitikken og renteøkningene →

Alle sider