Din økonomi (åpnes i ny fane)

Oversikt › Analyser › Innenlandsk prisvekst

Innenlandsk prisvekst, lønn og tjenester

Analyse Tall til og med oktober 2026

Sist oppdatert

Prisveksten i Norge kommer nå i hovedsak fra innenlandske kilder. Importerte varer stiger 0,7 %, mens tjenester uten husleie stiger 4,5 %. Av prisveksten på 3,6 % kommer om lag 2,6 prosentpoeng fra norske varer, husleie og tjenester. Det er i disse delene av KPI at lønnskostnadene har størst betydning.

Tallene, steg for steg

Prisveksten på tjenester uten husleie (KPI-JAE), endring fra samme måned året før

Grafen krever JavaScript. Stegene står under.

Målt Januar 2016. Prisveksten på tjenester uten husleie var 2,3 prosent.

Målt Laveste i perioden: mars 2017. Prisveksten på tjenester uten husleie var 1,2 prosent.

Målt Høyeste i perioden: februar 2023. Prisveksten på tjenester uten husleie var 7,0 prosent.

Målt Oktober 2026. Siste tall: prisveksten på tjenester uten husleie er 4,4 prosent.

Kilde: SSB, tabell 14702. Inndeling: bak tallene. Siste måling: oktober 2026.

Tallene i analysen
TallVerdiHva det er
Importerte varer+0,7 %Tolv måneder, oktober 2026
Tjenester uten husleie+4,5 %Arbeidsintensive tjenester uten administrerte priser: +4,2 %
Fra innenlandske kilder2,6 av 3,6Prosentpoeng av KPI fra norske varer uten energi, husleie og tjenester
Lønnsveksten nå+3,5 %Årlig takt, 2. kvartal 2026. Toppen var 6,3 % i 2. kvartal 2024

Prisveksten er flyttet hjem

I 2022 var det energiprisene som drev prisveksten, med en økning på 59 % på det meste. I 2023 steg både importerte varer (7,7 %) og norske varer (11,0 %) kraftig. Nå stiger importerte varer bare 0,7 %, mens tjenestene ligger fast rundt 4 %. Energien stiger igjen (+20,1 %), men veier lite i kurven. Tjenester er arbeidsintensive, og prisene følger kostnadene her hjemme, særlig lønningene.

Importert og innenlandsk prisvekstTolvmånedersvekst for importerte varer, norske varer uten energi og tjenester uten husleie, fra 2018.-20246810mål 2 %20182020202220242026Importerte varerNorske varer uten energiTjenester uten husleie
Bidrag til tolvmånedersveksten, oktober 2026
Del av kurvenPrisvekstBidrag til KPI
Importerte varer+0,7 %0,21 pp
Norske varer uten energi+2,8 %0,30 pp
Energivarer+20,1 %0,69 pp
Husleie+3,7 %1,03 pp
Tjenester uten husleie+4,5 %1,30 pp
KPI+3,6 %3,52 pp

Bidrag regnet som vekt ganger tolvmånedersvekst. Summen avviker litt fra KPI fordi KPI er en kjedet indeks.

Lønn, produktivitet og kostnader

Lønnsveksten var høy i 2023 og 2024, samtidig som produktiviteten nesten sto stille. Da stiger kostnaden per produsert enhet, og bedriftene velter den over i prisene, særlig i tjenester der lønn er den største kostnaden.

Lønn og kostnader i Fastlands-Norge, prosent per år
ÅrLønn per årsverkLønnskostnad per timeProduktivitetEnhetskostnadKPIReallønn
20182,9 %3,1 %0,6 %2,5 %2,7 %+0,1 %
20193,4 %3,9 %1,5 %2,4 %2,2 %+1,3 %
20202,1 %2,5 %−0,8 %3,3 %1,3 %+0,8 %
20214,4 %3,8 %2,3 %1,5 %3,5 %+0,9 %
20224,3 %4,5 %2,3 %2,2 %5,8 %−1,5 %
20235,0 %6,7 %0,7 %6,0 %5,5 %−0,5 %
20245,5 %5,6 %0,4 %5,2 %3,2 %+2,3 %
20254,9 %4,5 %1,3 %3,2 %3,0 %+1,8 %

Enhetskostnad: lønnskostnad per time minus produktivitetsvekst. Kilder: SSB 09174, 11654 og lønnsindeksen.

Lønnsveksten faller. Følger tjenestene etter?

Lønnsveksten har falt fra 6,3 % til 3,5 % i årlig takt. Tjenester hvor arbeidskraft dominerer, uten administrerte priser, stiger fortsatt 4,2 %. Prisene henger normalt etter lønningene, fordi kontrakter, takster og priser justeres med forsinkelse.

De siste åtte kvartalene
KvartalLønnsvekst, årlig taktArbeidsintensive tjenester
3. kvartal 20245,1 %4,4 %
4. kvartal 20245,1 %4,6 %
1. kvartal 20255,2 %4,6 %
2. kvartal 20255,2 %4,2 %
3. kvartal 20254,9 %4,3 %
4. kvartal 20254,1 %3,9 %
1. kvartal 20264,1 %3,5 %
2. kvartal 20263,5 %3,7 %

Arbeidsintensive tjenester: SSBs gruppe «tjenester hvor arbeidskraft dominerer», uten administrerte priser. Gruppen med administrerte priser hoppet fra under 1 % til om lag 4 % i august 2026, fordi en eller flere offentlig fastsatte priser falt for ett år siden og nå er ute av tolvmånedersveksten. Serien uten administrerte priser er derfor bedre for å sammenligne med lønningene.

Vår vurdering: ingen pris- og lønnsspiral, men vedvarende høy tjenesteprisvekst

En pris- og lønnsspiral betyr at lønn og priser driver hverandre oppover år etter år. Det ser vi ikke: Reallønnen falt i 2022 og 2023, steg igjen i 2024 og 2025, og lønnsveksten er nå på vei ned. Men prisveksten kommer nå mest fra innenlandske kilder, og den avtar sakte. Tjenester stiger 4,5 %, mer enn dobbelt så raskt som målet, fordi kostnadsveksten fra de siste årene fortsatt går inn i prisene.

Derfor har økonomene rett i at det er den innenlandske prisveksten som er problemet. Spørsmålet er hvor lenge det tar før lavere lønnsvekst slår ut i tjenesteprisene. Renten virker på den delen, men sakte.

Kilder: SSB, KPI etter leveringssektor (14700), lønnsindeks og nasjonalregnskap (09174, 11654). Vurderingen er vår.

Vår vurdering

Når prisveksten kommer fra norske tjenester og lønnskostnader, er renten et tregt virkemiddel. Det varige svaret er høyere produktivitet i tjenestene og flere i arbeid, slik at knapphet på arbeidskraft ikke presser lønningene og prisene.

Vurderingen bygger på vårt standpunkt.

Alle analyser →Neste: Har forbruket økt? →

Alle sider