Innenlandsk prisvekst, lønn og tjenester
Analyse Tall til og med oktober 2026
Sist oppdatert
Prisveksten i Norge kommer nå i hovedsak fra innenlandske kilder. Importerte varer stiger 0,7 %, mens tjenester uten husleie stiger 4,5 %. Av prisveksten på 3,6 % kommer om lag 2,6 prosentpoeng fra norske varer, husleie og tjenester. Det er i disse delene av KPI at lønnskostnadene har størst betydning.
Tallene, steg for steg
Prisveksten på tjenester uten husleie (KPI-JAE), endring fra samme måned året før
Grafen krever JavaScript. Stegene står under.
Målt Januar 2016. Prisveksten på tjenester uten husleie var 2,3 prosent.
Målt Laveste i perioden: mars 2017. Prisveksten på tjenester uten husleie var 1,2 prosent.
Målt Høyeste i perioden: februar 2023. Prisveksten på tjenester uten husleie var 7,0 prosent.
Målt Oktober 2026. Siste tall: prisveksten på tjenester uten husleie er 4,4 prosent.
Kilde: SSB, tabell 14702. Inndeling: bak tallene. Siste måling: oktober 2026.
| Tall | Verdi | Hva det er |
|---|---|---|
| Importerte varer | +0,7 % | Tolv måneder, oktober 2026 |
| Tjenester uten husleie | +4,5 % | Arbeidsintensive tjenester uten administrerte priser: +4,2 % |
| Fra innenlandske kilder | 2,6 av 3,6 | Prosentpoeng av KPI fra norske varer uten energi, husleie og tjenester |
| Lønnsveksten nå | +3,5 % | Årlig takt, 2. kvartal 2026. Toppen var 6,3 % i 2. kvartal 2024 |
Prisveksten er flyttet hjem
I 2022 var det energiprisene som drev prisveksten, med en økning på 59 % på det meste. I 2023 steg både importerte varer (7,7 %) og norske varer (11,0 %) kraftig. Nå stiger importerte varer bare 0,7 %, mens tjenestene ligger fast rundt 4 %. Energien stiger igjen (+20,1 %), men veier lite i kurven. Tjenester er arbeidsintensive, og prisene følger kostnadene her hjemme, særlig lønningene.
| Del av kurven | Prisvekst | Bidrag til KPI |
|---|---|---|
| Importerte varer | +0,7 % | 0,21 pp |
| Norske varer uten energi | +2,8 % | 0,30 pp |
| Energivarer | +20,1 % | 0,69 pp |
| Husleie | +3,7 % | 1,03 pp |
| Tjenester uten husleie | +4,5 % | 1,30 pp |
| KPI | +3,6 % | 3,52 pp |
Bidrag regnet som vekt ganger tolvmånedersvekst. Summen avviker litt fra KPI fordi KPI er en kjedet indeks.
Lønn, produktivitet og kostnader
Lønnsveksten var høy i 2023 og 2024, samtidig som produktiviteten nesten sto stille. Da stiger kostnaden per produsert enhet, og bedriftene velter den over i prisene, særlig i tjenester der lønn er den største kostnaden.
| År | Lønn per årsverk | Lønnskostnad per time | Produktivitet | Enhetskostnad | KPI | Reallønn |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2018 | 2,9 % | 3,1 % | 0,6 % | 2,5 % | 2,7 % | +0,1 % |
| 2019 | 3,4 % | 3,9 % | 1,5 % | 2,4 % | 2,2 % | +1,3 % |
| 2020 | 2,1 % | 2,5 % | −0,8 % | 3,3 % | 1,3 % | +0,8 % |
| 2021 | 4,4 % | 3,8 % | 2,3 % | 1,5 % | 3,5 % | +0,9 % |
| 2022 | 4,3 % | 4,5 % | 2,3 % | 2,2 % | 5,8 % | −1,5 % |
| 2023 | 5,0 % | 6,7 % | 0,7 % | 6,0 % | 5,5 % | −0,5 % |
| 2024 | 5,5 % | 5,6 % | 0,4 % | 5,2 % | 3,2 % | +2,3 % |
| 2025 | 4,9 % | 4,5 % | 1,3 % | 3,2 % | 3,0 % | +1,8 % |
Enhetskostnad: lønnskostnad per time minus produktivitetsvekst. Kilder: SSB 09174, 11654 og lønnsindeksen.
Lønnsveksten faller. Følger tjenestene etter?
Lønnsveksten har falt fra 6,3 % til 3,5 % i årlig takt. Tjenester hvor arbeidskraft dominerer, uten administrerte priser, stiger fortsatt 4,2 %. Prisene henger normalt etter lønningene, fordi kontrakter, takster og priser justeres med forsinkelse.
| Kvartal | Lønnsvekst, årlig takt | Arbeidsintensive tjenester |
|---|---|---|
| 3. kvartal 2024 | 5,1 % | 4,4 % |
| 4. kvartal 2024 | 5,1 % | 4,6 % |
| 1. kvartal 2025 | 5,2 % | 4,6 % |
| 2. kvartal 2025 | 5,2 % | 4,2 % |
| 3. kvartal 2025 | 4,9 % | 4,3 % |
| 4. kvartal 2025 | 4,1 % | 3,9 % |
| 1. kvartal 2026 | 4,1 % | 3,5 % |
| 2. kvartal 2026 | 3,5 % | 3,7 % |
Arbeidsintensive tjenester: SSBs gruppe «tjenester hvor arbeidskraft dominerer», uten administrerte priser. Gruppen med administrerte priser hoppet fra under 1 % til om lag 4 % i august 2026, fordi en eller flere offentlig fastsatte priser falt for ett år siden og nå er ute av tolvmånedersveksten. Serien uten administrerte priser er derfor bedre for å sammenligne med lønningene.
Vår vurdering: ingen pris- og lønnsspiral, men vedvarende høy tjenesteprisvekst
En pris- og lønnsspiral betyr at lønn og priser driver hverandre oppover år etter år. Det ser vi ikke: Reallønnen falt i 2022 og 2023, steg igjen i 2024 og 2025, og lønnsveksten er nå på vei ned. Men prisveksten kommer nå mest fra innenlandske kilder, og den avtar sakte. Tjenester stiger 4,5 %, mer enn dobbelt så raskt som målet, fordi kostnadsveksten fra de siste årene fortsatt går inn i prisene.
Derfor har økonomene rett i at det er den innenlandske prisveksten som er problemet. Spørsmålet er hvor lenge det tar før lavere lønnsvekst slår ut i tjenesteprisene. Renten virker på den delen, men sakte.
Kilder: SSB, KPI etter leveringssektor (14700), lønnsindeks og nasjonalregnskap (09174, 11654). Vurderingen er vår.
Vår vurdering
Når prisveksten kommer fra norske tjenester og lønnskostnader, er renten et tregt virkemiddel. Det varige svaret er høyere produktivitet i tjenestene og flere i arbeid, slik at knapphet på arbeidskraft ikke presser lønningene og prisene.
Vurderingen bygger på vårt standpunkt.