Din økonomi (åpnes i ny fane)

Oversikt › Analyser › Forbruket

Har forbruket økt?

Analyse Tall til og med 2025

Sist oppdatert

Samlet bruker husholdningene mer enn før. Men det er blitt flere av oss, og mye av veksten er beregnede tjenester og forsikring. Per innbygger har konsumet stått stille siden 2022.

Tallene, steg for steg

Konsum per innbygger, volumindeks (2019 = 100)

Grafen krever JavaScript. Stegene står under.

Målt Laveste i perioden: 2010. Konsumet per innbygger var 83,3 (2019 = 100).

Målt Høyeste i perioden: 2022. Konsumet per innbygger var 106,2 (2019 = 100).

Målt 2025. Siste tall: konsumet per innbygger er 106,0 (2019 = 100).

Kilder: SSB, tabell 14656 (konsum i husholdninger) og 05803 (befolkning). Våre beregninger.

Tallene i analysen
TallVerdiHva det er
Samlet konsum+11,2 %2019–2025, faste priser
Per innbygger+6,0 %2019–2025, faste priser
Per innbygger siden 2022−0,2 %2022–2025, faste priser
Spareraten 20255,1 %sparing som andel av konsum pluss sparing

Veksten krymper når vi regner per person

Konsum i faste priser, indeks 2019 = 100Fire linjer fra 2010 til 2025: samlet konsum, per innbygger, og per innbygger uten beregnede poster.75808590951001051102010201520202025SamletPer innbyggerUten boligtjenesterUten bolig og forsikring/finans
Konsum per innbygger med og uten beregnede poster
Konsum per innbygger, faste priser2019–20252022–2025
Alt konsum+6,0 %−0,2 %
Uten boligtjenester+4,3 %−0,1 %
Uten boligtjenester og forsikring/finans+2,8 %−0,7 %

Hva er de beregnede postene? Boligtjenester er blant annet verdien av å bo i egen bolig, beregnet som en tenkt husleie. Forsikring og finansielle tjenester omfatter også bankenes rentemargin, som ingen betaler som en egen regning. Begge er med i nasjonalregnskapet med god grunn, men ingen av dem kjennes som mer å rutte med i hverdagen. Derfor viser vi tallene både med og uten.

Hva vi bruker mer og mindre på

Konsum per innbygger etter gruppe, faste priser
GruppeAndel av konsumet 20252019–20252022–2025
Forsikring og finansielle tjenester4,8 %+31,3 %+8,4 %
Klær og skotøy3,8 %+24,0 %+9,9 %
Andre varer og tjenester5,1 %+14,7 %+7,2 %
Kommunikasjon5,6 %+14,0 %+5,3 %
Helsepleie3,2 %+12,5 %+2,7 %
Bolig lys og brensel27,9 %+9,7 %+0,4 %
Overnattings- og serveringstjenester6,6 %+8,4 %−0,1 %
Transport13,2 %+7,3 %−3,2 %
Alkoholdrikker og tobakk mv.3,2 %+4,4 %−4,0 %
Kultur, sport og fritid7,9 %+2,1 %+3,0 %
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer9,5 %−4,3 %−8,4 %
Møbler og husholdningsartikler mv.5,0 %−6,8 %−1,1 %
Utdanning0,5 %−34,8 %+2,7 %

Per innbygger, faste 2023-priser. Gruppene er sortert etter endring 2019–2025.

Hvor mye av inntekten bruker vi?

Husholdningenes sparerate, 1980–2025Sparing som andel av konsum pluss sparing.-4 %-2 %0 %2 %4 %6 %8 %10 %1980198519901995200020052010201520202025Sparerate

Når spareraten er lav, bruker husholdningene nesten hele inntekten. Den var negativ i 1985–1987, da husholdningene brukte mer enn de tjente. Under pandemien steg den til 8,2 % og 9,0 %, da det var lite å bruke penger på. I 2022, da prisene steg raskt, falt den til 1,3 %. I 2025 var den 5,1 %.

Spareraten er regnet som sparing / (konsum + sparing), slik at konsumandel og sparerate summerer til 100 %. SSBs egne tall for sparerate kan være definert annerledes.

Forsikring har steget langt mer enn prisene ellers

Prisindeks 2015 = 100, årsgjennomsnittForsikring, KPI totalt og finansielle tjenester, 2015–2025.100105110115120125130135140145150155201520202025ForsikringKPI totaltFinansielle tjenester

Fra 2015 til 2025 steg forsikringsprisene 57,7 %, mot 37,7 % for prisene samlet og 8,0 % for finansielle tjenester. Det er forsikringene, ikke bankene, som har trukket gruppen opp.

Endring i premievolum fra samme kvartal året før
KvartalMotorPerson- og varebilKjøretøyHus og hytte
2. kv. 2024+9,8 %+10,0 %+0,2 %–
1. kv. 2025+14,8 %+15,3 %––
2. kv. 2025+15,5 %+16,0 %+1,3 %–
3. kv. 2025+15,9 %+16,6 %+1,3 %–
4. kv. 2025+15,5 %+16,2 %+1,6 %+14,0 %

Kilde: Finans Norge, markedsstatistikk for skadeforsikring. Premievolum endres av både pris og antall forsikringer. Tallet for hjem, villa og hytte i 4. kvartal 2025 er «nesten 14 %».

Er det elbilenes skyld?

Registrerte elbiler
ÅrElbiler i bilparkenAndel av personbilene
2015691342,6 %
20192606929,3 %
202259916920,6 %
202594518232,2 %

Andelen elbiler har økt fra 2,6 % til 32,2 % av personbilene på ti år. Det har skjedd samtidig med at bilforsikringene har steget mye. Men boligforsikringene har steget nesten like mye: Premievolumet for hjem, villa og hytte økte med nesten 14 % i 4. kvartal 2025, mot 16,2 % for person- og varebil. Antall forsikrede kjøretøy og bygninger økte bare 1–2 %, så det meste er prisøkning.

Bransjen selv forklarer økningen med etterslep etter høye erstatningskostnader, høy prisvekst og svak krone, og for bil i tillegg flere skader og dyrere, mer avanserte biler. Elbiler er en del av den siste forklaringen, men offentlig tilgjengelige tall skiller ikke elbiler fra andre biler. At elbilene har skylden for prisøkningen, kan derfor ikke påvises. At forsikringer generelt er blitt mye dyrere, kan påvises.

Hva kan sies sikkert

  • Konsumet har økt samlet,

    men mest fordi vi er blitt flere. Per innbygger er veksten +6,0 % siden 2019, og +2,8 % uten de beregnede postene.

  • Siden 2022 har konsumet per innbygger stått stille

    (−0,2 %), med og uten de beregnede postene.

  • Forsikring er blitt mye dyrere,

    både for bil og bolig. Elbilenes andel av økningen kan ikke måles med offentlige tall.

Kilder: SSB, tabell 14656 (konsum i husholdninger), 05803 (befolkning), 10799 (husholdningenes sparing), 14701 (KPI etter vare- og tjenestegruppe) og 07849 (registrerte kjøretøy); Finans Norge, markedsstatistikk for skadeforsikring. Beregningene er våre.

Vår vurdering

At konsumet per innbygger står stille, betyr at veksten i privat velstand har stoppet opp. Varig vekst i forbruket krever vekst i produktiviteten og i antallet som er i arbeid, ikke større overføringer.

Vurderingen bygger på vårt standpunkt.

Alle analyser →Neste: Produktivitetsvekst →

Alle sider