Tiltak mot prisveksten: hvor innsatsen bør settes inn
Analyse Vår vurdering
Sist oppdatert
- Hver kilde til kjerneinflasjonen, hvor mye den bidrar med nå, hvem som kan påvirke den, og hvor raskt.
- Merket med hva som er målt, hva som er modell, hva som er vår beregning, og hva som er vår vurdering.
- Bidrag nå
- Tjenester og norske varer: 1,56 pp
- En endring gir
- 1 pp lavere lønnsvekst gir om lag 0,12 pp lavere KPI-JAE etter 1–2 år, og på lang sikt nær 1 pp
- Hvem kan påvirke
- Partene i arbeidslivet, staten og kommunene som arbeidsgivere
Vårt anslag grov beregning, og regneregelen for lønnsandel
- Bidrag nå
- Husleie: 0,94 pp, herav om lag 0,22 pp fra renteøkningene
- En endring gir
- 1 pp lavere husleievekst gir 0,29 pp lavere KPI-JAE
- Hvem kan påvirke
- Kommunene (regulering, tomter), Stortinget (skatt på utleieboliger), Norges Bank
Målt vekt, Vårt anslag rentebidrag
- Bidrag nå
- Bedriftene venter 4,6 % om to år
- En endring gir
- Ikke tallfestet. Avgjør om tregheten blir varig
- Hvem kan påvirke
- Norges Bank og regjeringen gjennom kommunikasjon og forutsigbar politikk
Målt forventninger
- Bidrag nå
- Om lag en tredjedel av kjerneinflasjonen påvirkes godt
- En endring gir
- 1 pp høyere rente gir −0,2 pp (NEMO) til −0,8 pp (ny studie) etter om lag to år, mens husleien trekker +0,12 pp motsatt vei
- Hvem kan påvirke
- Norges Bank
Modell NEMO, Vårt anslag husleie
- Bidrag nå
- Budsjettimpuls 2027: 0,0 (nøytral)
- En endring gir
- 10 mrd. kroner mer gir om lag +0,21 i impuls
- Hvem kan påvirke
- Regjeringen og Stortinget
Modell KVARTS, NORA og MODAG
- Bidrag nå
- Tjenester: 0,14 pp
- En endring gir
- Små, men styres direkte. Midlertidige kutt gir hopp i tolvmånedersveksten når de faller bort
- Hvem kan påvirke
- Stortinget og kommunene (gebyrer, barnehage, egenandeler)
Målt
- Bidrag nå
- Norske jordbruksvarer: 0,11 pp
- En endring gir
- 1 pp lavere prisvekst gir 0,03 pp lavere KPI-JAE
- Hvem kan påvirke
- Staten og jordbruket (målpriser), Stortinget (toll)
Målt vekt
- Bidrag nå
- Importerte varer: 0,31 pp
- En endring gir
- Allerede lav. Finansdepartementet venter at sterkere krone demper videre
- Hvem kan påvirke
- Påvirkes indirekte av renten
Målt
Vår anbefaling
- Lønnsoppgjøret 2027 er viktigst. Prisveksten holdes oppe av at lønnsveksten ligger over produktivitetsveksten pluss målet på 2 %. Med produktivitetsvekst rundt 1 % betyr det lønnsvekst rundt 3–3,5 %. Finansdepartementets bane (4,0 % i 2027 og 3,5 % i 2028) går dit. Partene bør sikte på den banen eller lavere, og staten og kommunene bør ikke gå foran som arbeidsgivere. Dette er den største og mest varige spaken, fordi tjenester og norske varer utgjør hoveddelen av kjerneinflasjonen. Vårt anslag
- Flere boliger, og en gjennomgang av skatten på utleie. Husleien står for om lag en tredjedel av kjerneinflasjonen. Renten virker motsatt vei her. Kommunene kan regulere og bygge raskere, og Stortinget bør se på hvordan formuesskatt og eiendomsskatt øker leien utleiere trenger. Virkningen kommer først etter flere år, men ingen andre tiltak treffer husleien. Vårt anslag
- Norges Bank: Avgjørelsen avhenger av hvor sterkt renten virker. Ifølge bankens modell (NEMO) demper 1 prosentpoeng høyere rente kjerneinflasjonen med 0,2 prosentpoeng etter to år, og en ny studie fra banken gir om lag 0,8 når sjokket skaleres til 1 prosentpoeng. Med det første er renten et svakt verktøy mot dagens prisvekst, og kostnaden faller tungt på husholdninger med mye gjeld. Med det andre virker den langt sterkere. Vi kan ikke avgjøre hvilket som er riktig, og anbefaler at banken sier hvilket anslag den legger vekt på. Uansett bør forventningene følges nøye, og renten bare heves hvis lønnsveksten eller lønnsforhandlernes forventninger stiger. Modell Vårt anslag
- Regjeringen og Stortinget: Et nøytralt budsjett, og mer arbeidskraft. Det foreslåtte budsjettet er nøytralt. Det bør ikke gi mer etterspørsel i budsjettforhandlingene. Tiltak som øker arbeidstilbudet (lavere sykefravær, flere i arbeid) øker kapasiteten og demper lønnspresset. Modell
- Ingen midlertidige priskutt. Kutt i barnehagepriser og midlertidige avgiftslettelser gir hopp i tolvmånedersveksten når de faller bort, og gjør det vanskeligere å lese den underliggende prisveksten. Gebyrer og egenandeler bør øke jevnt og nær målet. Målt
Det vi ikke anbefaler
- Flere og raskere renteøkninger for å bremse husleien. Ifølge vårt anslag virker renten motsatt vei på husleien de første årene.
- Å bekjempe importert prisvekst. Importerte varer bidrar bare med 0,31 prosentpoeng nå.
- Å behandle prisveksten som en spiral. Tallene viser treghet, ikke en selvforsterkende spiral. Feil diagnose kan gi for stram politikk.
Grov beregning for lønn: Prisene i tjenester der arbeidskraft dominerer antas å følge lønnskostnadene med 65 %, andre tjenester og norske varer med 30 %, vektet med andelen i KPI-JAE. Regneregel for lang sikt: Med uendret lønnsandel følger prisveksten lønnsveksten minus produktivitetsveksten. Rente: NEMO (Norges Bank) og vårt anslag for husleiekanalen. Finanspolitikk: Nasjonalbudsjettet 2027. Alt annet: Målte vekter og bidrag fra SSB.
Målt Data fra SSB, Norges Bank eller andre offentlige kilder.
Modell Resultat fra modeller som NEMO, KVARTS eller MODAG.
Vårt anslag Våre egne beregninger og anslag, med usikkerhet.
Teksten og tallene i denne analysen er per oktober 2026.
Vår vurdering
Tiltak mot prisveksten bør rettes mot kildene som varer: knapphet på arbeidskraft og svak produktivitet. Flere i arbeid og en stat som legger beslag på mindre av økonomien, demper presset varig. Midlertidige avgiftskutt og prisstøtte flytter prisveksten i tid uten å fjerne den.
Vurderingen bygger på vårt standpunkt.