Din økonomi (åpnes i ny fane)

Oversikt › Analyser › Tiltak mot prisveksten

Tiltak mot prisveksten: hvor innsatsen bør settes inn

Analyse Vår vurdering

Sist oppdatert

  • Hver kilde til kjerneinflasjonen, hvor mye den bidrar med nå, hvem som kan påvirke den, og hvor raskt.
  • Merket med hva som er målt, hva som er modell, hva som er vår beregning, og hva som er vår vurdering.
LønnsdannelsenEtt til to lønnsoppgjør
Bidrag nå
Tjenester og norske varer: 1,56 pp
En endring gir
1 pp lavere lønnsvekst gir om lag 0,12 pp lavere KPI-JAE etter 1–2 år, og på lang sikt nær 1 pp
Hvem kan påvirke
Partene i arbeidslivet, staten og kommunene som arbeidsgivere

Vårt anslag grov beregning, og regneregelen for lønnsandel

Husleie og boligtilbudFlere år
Bidrag nå
Husleie: 0,94 pp, herav om lag 0,22 pp fra renteøkningene
En endring gir
1 pp lavere husleievekst gir 0,29 pp lavere KPI-JAE
Hvem kan påvirke
Kommunene (regulering, tomter), Stortinget (skatt på utleieboliger), Norges Bank

Målt vekt, Vårt anslag rentebidrag

ForventningeneMåneder til år
Bidrag nå
Bedriftene venter 4,6 % om to år
En endring gir
Ikke tallfestet. Avgjør om tregheten blir varig
Hvem kan påvirke
Norges Bank og regjeringen gjennom kommunikasjon og forutsigbar politikk

Målt forventninger

StyringsrentenTo til tre år
Bidrag nå
Om lag en tredjedel av kjerneinflasjonen påvirkes godt
En endring gir
1 pp høyere rente gir −0,2 pp (NEMO) til −0,8 pp (ny studie) etter om lag to år, mens husleien trekker +0,12 pp motsatt vei
Hvem kan påvirke
Norges Bank

Modell NEMO, Vårt anslag husleie

FinanspolitikkenEtt budsjettår
Bidrag nå
Budsjettimpuls 2027: 0,0 (nøytral)
En endring gir
10 mrd. kroner mer gir om lag +0,21 i impuls
Hvem kan påvirke
Regjeringen og Stortinget

Modell KVARTS, NORA og MODAG

Administrerte priserStraks
Bidrag nå
Tjenester: 0,14 pp
En endring gir
Små, men styres direkte. Midlertidige kutt gir hopp i tolvmånedersveksten når de faller bort
Hvem kan påvirke
Stortinget og kommunene (gebyrer, barnehage, egenandeler)

Målt

JordbruksavtalenEtt år (1. juli)
Bidrag nå
Norske jordbruksvarer: 0,11 pp
En endring gir
1 pp lavere prisvekst gir 0,03 pp lavere KPI-JAE
Hvem kan påvirke
Staten og jordbruket (målpriser), Stortinget (toll)

Målt vekt

Kronen og importerte varerMåneder
Bidrag nå
Importerte varer: 0,31 pp
En endring gir
Allerede lav. Finansdepartementet venter at sterkere krone demper videre
Hvem kan påvirke
Påvirkes indirekte av renten

Målt

Vår anbefaling

  1. Lønnsoppgjøret 2027 er viktigst. Prisveksten holdes oppe av at lønnsveksten ligger over produktivitetsveksten pluss målet på 2 %. Med produktivitetsvekst rundt 1 % betyr det lønnsvekst rundt 3–3,5 %. Finansdepartementets bane (4,0 % i 2027 og 3,5 % i 2028) går dit. Partene bør sikte på den banen eller lavere, og staten og kommunene bør ikke gå foran som arbeidsgivere. Dette er den største og mest varige spaken, fordi tjenester og norske varer utgjør hoveddelen av kjerneinflasjonen. Vårt anslag
  2. Flere boliger, og en gjennomgang av skatten på utleie. Husleien står for om lag en tredjedel av kjerneinflasjonen. Renten virker motsatt vei her. Kommunene kan regulere og bygge raskere, og Stortinget bør se på hvordan formuesskatt og eiendomsskatt øker leien utleiere trenger. Virkningen kommer først etter flere år, men ingen andre tiltak treffer husleien. Vårt anslag
  3. Norges Bank: Avgjørelsen avhenger av hvor sterkt renten virker. Ifølge bankens modell (NEMO) demper 1 prosentpoeng høyere rente kjerneinflasjonen med 0,2 prosentpoeng etter to år, og en ny studie fra banken gir om lag 0,8 når sjokket skaleres til 1 prosentpoeng. Med det første er renten et svakt verktøy mot dagens prisvekst, og kostnaden faller tungt på husholdninger med mye gjeld. Med det andre virker den langt sterkere. Vi kan ikke avgjøre hvilket som er riktig, og anbefaler at banken sier hvilket anslag den legger vekt på. Uansett bør forventningene følges nøye, og renten bare heves hvis lønnsveksten eller lønnsforhandlernes forventninger stiger. Modell Vårt anslag
  4. Regjeringen og Stortinget: Et nøytralt budsjett, og mer arbeidskraft. Det foreslåtte budsjettet er nøytralt. Det bør ikke gi mer etterspørsel i budsjettforhandlingene. Tiltak som øker arbeidstilbudet (lavere sykefravær, flere i arbeid) øker kapasiteten og demper lønnspresset. Modell
  5. Ingen midlertidige priskutt. Kutt i barnehagepriser og midlertidige avgiftslettelser gir hopp i tolvmånedersveksten når de faller bort, og gjør det vanskeligere å lese den underliggende prisveksten. Gebyrer og egenandeler bør øke jevnt og nær målet. Målt

Det vi ikke anbefaler

  • Flere og raskere renteøkninger for å bremse husleien. Ifølge vårt anslag virker renten motsatt vei på husleien de første årene.
  • Å bekjempe importert prisvekst. Importerte varer bidrar bare med 0,31 prosentpoeng nå.
  • Å behandle prisveksten som en spiral. Tallene viser treghet, ikke en selvforsterkende spiral. Feil diagnose kan gi for stram politikk.

Grov beregning for lønn: Prisene i tjenester der arbeidskraft dominerer antas å følge lønnskostnadene med 65 %, andre tjenester og norske varer med 30 %, vektet med andelen i KPI-JAE. Regneregel for lang sikt: Med uendret lønnsandel følger prisveksten lønnsveksten minus produktivitetsveksten. Rente: NEMO (Norges Bank) og vårt anslag for husleiekanalen. Finanspolitikk: Nasjonalbudsjettet 2027. Alt annet: Målte vekter og bidrag fra SSB.

Målt Data fra SSB, Norges Bank eller andre offentlige kilder.
Modell Resultat fra modeller som NEMO, KVARTS eller MODAG.
Vårt anslag Våre egne beregninger og anslag, med usikkerhet.

Teksten og tallene i denne analysen er per oktober 2026.

Vår vurdering

Tiltak mot prisveksten bør rettes mot kildene som varer: knapphet på arbeidskraft og svak produktivitet. Flere i arbeid og en stat som legger beslag på mindre av økonomien, demper presset varig. Midlertidige avgiftskutt og prisstøtte flytter prisveksten i tid uten å fjerne den.

Vurderingen bygger på vårt standpunkt.

Alle analyser →Neste: Frankrike: Gjelden, politikken og hva det kan bety for Norge →

Alle sider