Drivstoff trakk prisveksten opp i september, men kjernen står stille
Kommentar Publisert 30. oktober 2026
Sist oppdatert
Prisveksten steg til 3,4 % i september 2026, fordi avgiftskuttene på drivstoff opphørte. Den underliggende prisveksten, som Norges Bank legger mest vekt på, var 3,0 %, som i august.
Prisveksten de siste tre årene
Prisveksten (KPI), endring fra samme måned året før
Grafen krever JavaScript. Stegene står under.
Målt September 2023. Prisveksten var 3,4 prosent.
Målt Toppen. I januar 2024 var prisveksten 4,8 prosent, den høyeste i perioden.
Målt Ned igjen. I desember 2024 var den 2,3 prosent, den laveste etter toppen.
Målt September 2026. Prisveksten er 3,4 prosent. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) er 3,0 prosent.
Kilde: SSB, tabell 14700 (KPI) og 14706 (KPI-JAE). Siste måling: september 2026.
Hva som skjedde
Konsumprisindeksen var 3,4 % høyere i september 2026 enn ett år tidligere, opp fra 3,3 % i august 2026. Drivstoff var 26,3 % dyrere enn for ett år siden, mot −0,2 % måneden før.
SSB forklarer hoppet med at prisene før avgift steg samtidig som de midlertidige avgiftskuttene opphørte 1. september. Fra august til september steg drivstoffprisene med rekordhøye 27,7 % (SSB). Strøm dempet prisveksten, fordi prisene steg mye mer i samme måned i fjor.
Den underliggende prisveksten, KPI-JAE, holder avgiftsendringer og energi utenfor. Den var 3,0 %, den samme som i august 2026. Den har nå vært over målet på 2 % i 56 måneder på rad, og KPI i 69 måneder.
Hva som driver prisveksten
Vi deler prisveksten etter hvor godt renten virker på hver del. Inndelingen er vår egen, bygget på SSBs tall etter leveringssektor.
| Gruppe | August | September | Endring |
|---|---|---|---|
| Renten biter raskt | 0,60 pp | 0,38 pp | −0,21 pp |
| Renten biter, men sent | 1,22 pp | 1,36 pp | +0,13 pp |
| Renten virker begge veier | 0,90 pp | 0,89 pp | −0,01 pp |
| Lite påvirket av renten | 0,56 pp | 0,74 pp | +0,18 pp |
Med vår inndeling økte bidraget fra gruppen renten påvirker lite, der drivstoff hører hjemme, økte med 0,18 prosentpoeng. Norske varer og tjenester økte med 0,13, mens importerte varer bidro 0,21 prosentpoeng mindre enn i august. Norske varer og tjenester og husleie sto sammen for 2,3 av de 3,4 prosentpoengene.
Størst endring i bidrag fra august
| Gruppe | Prisvekst august | Prisvekst september | Endring i bidrag, pp |
|---|---|---|---|
| Drift av personlige transportmidler | 2,5 % | 10,4 % | +0,39 |
| Matvarer | 1,7 % | 2,2 % | +0,06 |
| Alkoholfrie drikkevarer | 0,7 % | 3,0 % | +0,03 |
| Passasjertransporttjenester | −0,3 % | −2,4 % | −0,06 |
| Informasjons- og kommunikasjonsutstyr | 0,0 % | −4,3 % | −0,08 |
| Elektrisitet og brensel | 6,1 % | 3,3 % | −0,13 |
Hva det betyr for renten
Vår tolkning er at hoppet i september i hovedsak skyldes at et midlertidig avgiftskutt ble reversert. Det er ikke den typen prisvekst renten er laget for å bremse, og den påvirker ikke KPI-JAE. Det som betyr noe for Norges Bank, er at den underliggende prisveksten fortsatt ligger rundt 3 %, og at det meste kommer fra norske varer og tjenester der renten virker sent (Norges Bank om hvordan renten virker).
Etter vår vurdering gir septembertallene derfor lite ny informasjon om hvor renten bør gå. Spørsmålet før neste rentemøte er om lønns- og tjenesteprisene begynner å bremse, ikke hva drivstoff gjør.
For husholdningene
Husholdninger med høye drivstoffutgifter merket september mer enn snittet, fordi drivstoff har høyere vekt i forbruket deres. Hva drivstoffkuttet faktisk oppnådde, har vi sjekket i en egen påstandssjekk. Regnestykker for egen husholdning finnes i Din økonomi (åpnes i ny fane).