Din økonomi (åpnes i ny fane)

Oversikt › Analyser › Formuesskatt for norske og utenlandske eiere

Norske eiere betaler skatt som utenlandske eiere slipper

Analyse Publisert 31. oktober 2026

Sist oppdatert

En norsk eier av en bedrift verdt 100 millioner kroner betaler om lag 840 000 kroner i formuesskatt i året. En utenlandsk eier av den samme bedriften betaler ingen norsk formuesskatt. Vi regner ut hva forskjellen betyr for avkastningen.

Regnestykket

En person bosatt i Norge betaler formuesskatt på aksjene sine. I 2026 verdsettes aksjer til 80 prosent av markedsverdien, og rabatten er foreslått uendret for 2027 (Smartepenger, om statsbudsjettet). Samlet sats er 1,0 prosent over bunnfradraget på 1 900 000 kr, og 1,1 prosent over 21,5 millioner kroner (Finansdepartementet). En utenlandsk eier av aksjer i den samme bedriften betaler ikke norsk formuesskatt (Stortinget, skriftlig spørsmål).

Formuesskatt i 2026 for en eier som bare har disse aksjene, uten gjeld
Bedriftens verdiFormuesskatt, norsk eierNorsk formuesskatt, utenlandsk eierAndel av en avkastning på 6 %Utbytte som må tas ut for å betale skatten
10 mill. kr61 000 kr0 kr10 %98 134 kr
50 mill. kr399 500 kr0 kr13 %642 696 kr
100 mill. kr839 500 kr0 kr14 %1 350 547 kr
500 mill. kr4 359 500 kr0 kr15 %7 013 353 kr

Vi antar at bedriften gir en årlig avkastning på 6 prosent av verdien. Formuesskatten tar da mellom 10 og 15 prosent av avkastningen for den norske eieren, og den må betales også i år med underskudd. Tar eieren ut utbytte for å betale skatten, går 37,8 prosent av utbyttet til utbytteskatt, så utbyttet må være større enn selve formuesskatten. Pengene tas ut av bedriften i stedet for å investeres.

Hva Skattekommisjonen foreslo

Skattekommisjonen foreslo i juni en formuesskatt med likere verdsetting av ulike formuer, høyere bunnfradrag og en sats mellom 0,25 og 0,75 prosent (NOU 2026: 9). Tabellen viser skatten med full verdsetting av aksjene og de to ytterpunktene for satsen. Vi har brukt dagens bunnfradrag, fordi kommisjonen ikke anbefalte ett bestemt beløp, så tallene er litt for høye for de minste formuene.

Formuesskatt for norsk eier etter Skattekommisjonens ytterpunkter
Bedriftens verdiKommisjonen, 0,25 %Kommisjonen, 0,75 %Dagens regler
10 mill. kr20 250 kr60 750 kr61 000 kr
50 mill. kr120 250 kr360 750 kr399 500 kr
100 mill. kr245 250 kr735 750 kr839 500 kr
500 mill. kr1 245 250 kr3 735 750 kr4 359 500 kr

Med den laveste satsen ville forskjellen mellom norske og utenlandske eiere blitt mye mindre. Med den høyeste ville den blitt om lag som i dag, fordi rabatten for aksjer forsvinner. Etter vårt syn løser forslaget derfor ikke problemet med ulik behandling. Det gjør det bare mindre eller større.

Det sterkeste motargumentet

Norge har lavere samlede skatter på kapitalbeholdning enn snittet i OECD, målt som andel av BNP, ifølge Finanspolitikkutvalget (Prosa, med lenke til utvalget). Finansdepartementet peker på at formuesskatten sikrer at personer med høy formue, men lav skattbar inntekt, betaler skatt (Stortinget, Dokument 15).

Begge deler kan være riktig. Spørsmålet her er et annet: om norske og utenlandske eiere av den samme norske bedriften behandles likt. Det gjør de ikke. En utenlandsk eier kan riktignok betale formuesskatt i hjemlandet, for eksempel i Sveits, men det gir ingen kapital til Norge, og den norske eieren konkurrerer om de samme bedriftene. Forskere ved NHH peker på at det svekker tilgangen på norsk privat kapital, særlig for gründere (NHH).

Vår vurdering

Målet er ikke å fjerne formuesskatten, men at det skal lønne seg å bo, eie og skatte i Norge. Det første kravet er at norske eiere ikke stilles dårligere enn utenlandske eiere av de samme bedriftene. Det kan oppnås på flere måter: lavere skatt på arbeidende kapital, en lav sats på all formue med likere verdsetting, eller andre skatter i stedet. Stortingsmeldingen om skattesystemet tidlig i 2027 bør måles mot dette kravet.

Se også Skatter og avgifter og vårt standpunkt.

Kilder

Alle analyser →Neste: Dempet drivstoffkuttet prisveksten? →

Alle sider