Datasentrene vil bruke mer enn hele kraftoverskuddet
Analyse Publisert 10. november 2026
Sist oppdatert
NVE venter nå at kraftoverskuddet i et normalår krymper til om lag 4 TWh i 2030, mens datasentrene vokser fra 3 til 8 TWh. Datasentrene alene vil altså bruke mer enn hele overskuddet. Samtidig eksporterer Norge mindre kraft, men til høyere priser.
Overskuddet, år for år
Kraftoverskudd i Norge i et normalår, TWh (LA25)
Grafen krever JavaScript. Stegene står under.
Målt 2023. Norge produserte 155,8 TWh og brukte 134,4 TWh i et normalår. Overskuddet var 21,4 TWh.
Anslag 2030. I fjorårets analyse krympet overskuddet til 6,8 TWh. I NVEs rapport fra 2026 er anslaget nede i om lag 4 TWh, og datasentrene alene ventes å bruke rundt 8 TWh.
Anslag Etter 2030. Ny vindkraft, havvind, sol og vannkraft løfter produksjonen til 205,0 TWh i 2050, og overskuddet til 15,5 TWh. Men da må det bygges ut, og det er ikke vedtatt.
Kilde: NVE, Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025, basisbanen.
Datasentrene mot overskuddet
I NVEs rapport om kraftsystemet fra 2026 vokser kraftforbruket til datasentre fra om lag 3 TWh i 2025 til rundt 8 TWh i 2030. Kraftbalansen i et normalår er da om lag 4 TWh (NVE, rapport 17/2026). Veksten i datasentrene alene, rundt 5 TWh, er større enn hele overskuddet som er igjen.
| Effekt, MW | |
|---|---|
| Tilknyttet nettet | 800 |
| Reservert kapasitet | 4 200 |
| I kø | 9 100 |
Statnett stanset 9. november nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre, til senest 1. august 2027. Regjeringen vil innføre en konsesjonsordning, og datasentre for kryptoutvinning skal ikke regnes som samfunnsnyttige (regjeringen.no).
Mindre eksport, høyere priser
De første ni månedene i 2026 eksporterte Norge 17,3 TWh, mot 25,3 TWh i samme periode i fjor. Importen steg til 13,5 TWh. Likevel steg eksportverdien fra 19,1 til 21,3 milliarder kroner. Kraften ble solgt når prisene var høye.
| Januar–september | 2025 | 2026 |
|---|---|---|
| Eksport, TWh | 25,3 | 17,3 |
| Import, TWh | 7,9 | 13,5 |
| Eksportverdi, mrd kr | 19,1 | 21,3 |
| Snittpris eksport, kr/kWh | 0,76 | 1,23 |
Snittprisen er eksportverdien delt på eksportert mengde. Den sier ikke hva den enkelte husholdning betalte.
Underskuddet ligger i øst
Overskuddet er ujevnt fordelt. Øst-Norge (NO1) har allerede underskudd, og i NVEs basisbane vokser det til 22,4 TWh i 2050. Midt-Norge (NO3) har også underskudd i basisbanen, mens Sør-, Vest- og Nord-Norge har overskudd.
| Prisområde | 2023 | 2030 | 2050 |
|---|---|---|---|
| NO1 | −13,7 | −18,4 | −22,4 |
| NO2 | 15,7 | 11,4 | 23,3 |
| NO3 | −4,3 | −3,6 | −1,2 |
| NO4 | 7,7 | 5,6 | 6,2 |
| NO5 | 13,4 | 11,9 | 9,5 |
Hva det betyr for prisene
I NVEs basisbane fra 2025 blir strømprisen i Norge 67 øre per kWh i 2030, målt i 2023-kroner. I scenarioet med høye priser blir den 102 øre.
| Land | Basis 2030 | Høy 2030 | Lav 2030 |
|---|---|---|---|
| Norge | 67 øre | 102 øre | 34 øre |
| Sverige | 62 øre | 91 øre | 34 øre |
| Tyskland | 84 øre | 121 øre | 46 øre |
NVE varslet 29. oktober 2026 at sterk vekst i datasentre svekker kraftbalansen, og at prisene kan bli betydelig høyere mot 2035 uten ny produksjon (Dagsavisen, med NVEs pressemelding). Strømprisutvalget fant at utenlandskablene smitter prisene til Norge (Altinget).
Vår vurdering
Kraft er blitt en knapp ressurs, men nettkapasiteten fordeles gjennom en kø, ikke etter hva aktørene er villige til å betale for den. Stortingets energi- og miljøkomité har pekt på at flere aktører søker om tilknytning flere steder i landet samtidig. En pris på nettkapasitet ville fordelt kraften bedre enn en konsesjonsordning der staten avgjør hva som er samfunnsnyttig.
Billig kraft i et kaldt land er et gode vi mener innbyggerne skal ha. Når kraften selges ut av landet til høye priser, bør inntektene komme befolkningen til gode, ikke bare forsvinne i markedet. Dette er et verdivalg, ikke et forskningsresultat.
Det sterkeste motargumentet
Datasentre er private investeringer, og de som driver med helse, forsvar og kunstig intelligens, kan gi verdier og arbeidsplasser i Norge. Eksportinntektene kommer allerede fellesskapet til gode, fordi staten eier mye av kraften og skattlegger resten. Å skjerme husholdningene fra markedsprisen svekker grunnen til å spare strøm og koster staten penger. Og kablene ga oss import da produksjonen var lav i 2026.
Motargumentet om statens inntekter er sterkt, og vi drøfter det på siden om statens kraftinntekter. Men inntekter i statskassen kjennes ikke som billig strøm for den som fyrer et hus i januar. Det er det skillet vi mener politikken må ta hensyn til.
Kilder
- NVE, Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025 (NVE Rapport 15/2025)
- NVE, rapport 17/2026: Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030
- Regjeringen: Kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre (9. november 2026)
- SSB, tabell 08799: Import og eksport av elektrisk energi
- Dagsavisen: NVE varsler høyere strømpriser på grunn av datasentre
- Altinget: Strømprisutvalget om utenlandskablene