Din økonomi (åpnes i ny fane)

Oversikt › Analyser › Off grid og egen kraft til datasentre

Egen kraft til datasentre virker når den kobles til nettet

Analyse Publisert 16. november 2026

Sist oppdatert

Regjeringen vurderer å kreve at datasentre skaffer egen kraft. Erfaringene fra andre land peker samme vei: det fungerer best når den nye kraften er ny, kobles til nettet og kan hjelpe resten av systemet. Det fungerer dårligst når den holdes helt utenfor, eller når eksisterende kraft trekkes ut av markedet.

Hva norsk regelverk sier i dag

Hovedregelen er at et kraftverk ikke kan selge strøm direkte til en forbruker utenom nettet. Det finnes et unntak for svært små mengder (NVE, faktaark 4/2018). NVE gir som utgangspunkt heller ikke konsesjon til høyspente ledninger fra et kraftverk direkte til én forbruker. Begrunnelsen er at kraftverkets nytte da går til én kunde, mens miljøkostnadene bæres av alle, og at forbrukeren kan hoppe over køen for nettilknytning (NVEs praksis for direkte forsyning).

Påstanden om at «off grid» er forbudt, stemmer derfor bare delvis. Å produsere strøm til eget forbruk er i utgangspunktet lov, men større anlegg trenger konsesjon som andre kraftverk. Det som i praksis er stengt, er at et stort kraftverk forsyner et stort datasenter direkte, utenom nettet og markedet.

Spørsmålet er blitt politisk. FrP vil legge til rette for løsninger helt eller delvis utenfor strømnettet, og åpner for gasskraft til datasentre (E24, oktober 2026). Da regjeringen 9. november varslet en konsesjonsordning for datasentre, sa statsrådene at det kan bli aktuelt å kreve at datasentrene produserer sin egen strøm (NTB i Jærbladet).

Fire erfaringer fra andre land

Egen kraft til datasentre i andre land
HvorLøsningResultat
Irland (fra desember 2025)Ny styrbar kraft eller lagring på eller nær anlegget, koblet til nettet og med i markedetStans i nye tilkoblinger i Dublin ble opphevet
Texas (lov fra juni 2025)Store forbrukere tåler utkobling i nød, reserveaggregat kan kalles inn, samlokalisering må godkjennesNettet får hjelp i knapphet, men utbyggerne får mer usikkerhet
Pennsylvania (Amazon og atomkraftverket Susquehanna)Eksisterende kraft levert direkte bak målerenUtvidelsen ble stanset av myndighetene og flyttet inn i nettet
Memphis (xAI)Gassturbiner bak måleren, delvis uten tillatelseLokal luftforurensning og varslet søksmål

Irland: egen kraft som vilkår for å komme inn på nettet

Irland stanset i praksis nye datasentre rundt Dublin i flere år. I desember 2025 ble stansen opphevet. Nye datasentre må nå stille med egen styrbar kraft eller batterier som dekker hele forbruket, levere strøm tilbake til nettet ved behov, og hente minst 80 prosent av strømmen fra ny fornybar kraft i Irland (Bloomberg via Energy Connects, CRU).

Etter vår vurdering er dette den mest relevante modellen for Norge. Datasenteret får komme inn, men bare med ny kraft som også hjelper resten av systemet. Svakheten er at den styrbare kraften i Irland i stor grad er gass, og at operatøren av nettet har hatt problemer med å få bygget ny kapasitet i tide.

Texas: datasentrene må tåle å bli koblet ut

Texas vedtok i juni 2025 en lov for store forbrukere på 75 MW og mer. De må betale en del av tilknytningen, og i en nødsituasjon kan nettoperatøren kreve at de kobler seg ut eller starter egne reserveaggregat. Samlokalisering med et eksisterende kraftverk må studeres og godkjennes, fordi den kan trekke kraft ut av nettet (National Law Review, lovteksten SB 6).

Pennsylvania: å trekke eksisterende kraft ut av nettet ble stoppet

Amazon kjøpte i 2024 et datasenter ved atomkraftverket Susquehanna og ville øke strømmen levert direkte bak måleren fra 300 til 480 MW. Den amerikanske energiregulatoren FERC avviste dette i november 2024 og igjen i april 2025 (DCD). I juni 2025 ble avtalen lagt om: kraftverket selger hele produksjonen inn i nettet, og Amazon kjøper inntil 1 920 MW gjennom en vanlig avtale fram til 2042 (Talen Energy, årsrapport).

Saken viser et poeng som gjelder også i Norge: Når et datasenter tar strøm direkte fra et kraftverk som allerede finnes, forsvinner den kraften fra markedet, og de andre kundene må betale mer for resten.

Memphis: rask kraft, lokal forurensning

xAI drev datasenteret Colossus i Memphis med gassturbiner før nettilknytningen var på plass, med opptil 35 turbiner, og fikk tillatelse til 15. Til det neste anlegget har selskapet søkt om 41 faste turbiner, om lag 1,2 GW, like over delstatsgrensen i Mississippi (Tennessee Lookout). Miljøorganisasjoner har varslet søksmål etter den amerikanske loven om ren luft (Southern Environmental Law Center).

Hva studiene sier om kostnad og pålitelighet

En amerikansk studie fra 2024 fant at et datasenter helt utenfor nettet, med sol og gass, kostet om lag 93 dollar per MWh når 44 prosent av strømmen kom fra sol, mot om lag 86 dollar for gass alene. Med 90 prosent sol og batterier steg kostnaden til om lag 109 dollar (Heatmap, om studien fra Paces, Scale Microgrids og Stripe).

Den samme studien regner med pålitelighet på om lag 99 prosent, mot 99,999 prosent som store datasentre vanligvis krever. Uten nett finnes det ingen reserve å falle tilbake på, så resten må dekkes med ekstra kapasitet. Studien er laget av selskaper som selger slike løsninger, og bør leses med det i minne.

Vår vurdering

Erfaringene peker på ett skille: Egen kraft hjelper når den er ny, og skader når den tar kraft som allerede finnes. Et datasenter som finansierer et nytt kraftverk, legger ikke beslag på overskuddet som husholdninger og industri trenger. Et datasenter som henter kraft fra et eksisterende kraftverk, gjør det motsatte, uansett om strømmen går gjennom nettet eller utenom.

Vi mener derfor Norge bør åpne for at datasentre og annen industri skaffer egen kraft, også utenom nettet, på tre vilkår. Kraften må være ny. Anlegget bør være koblet til nettet og kunne levere overskudd i knapphet, slik Irland krever. Og miljøkravene må være de samme som for andre kraftverk, så Norge ikke får et nytt Memphis. Norge har ikke gass i nærheten av de fleste datasentrene, så i praksis handler det om ny vind-, sol- og vannkraft finansiert av dem som skal bruke den.

Det sterkeste motargumentet

Ny kraft er knapp i Norge. Konsesjonene og de beste stedene for vindkraft og vannkraft er få. Et datasenter med stor betalingsvilje kan kjøpe opp nettopp de prosjektene som ellers ville gitt billigere strøm til alle, og da vinner datasenteret over husholdningene likevel. Gasskraft utenfor nettet øker dessuten utslippene.

Motargumentet er sterkt, og det betyr at vilkårene må være strenge. Men alternativet er at staten avgjør hvilke datasentre som er samfunnsnyttige, mens køen hos Statnett blir stadig lengre. Vi mener det er bedre å la dem som vil ha mer kraft, betale for å bygge den.

Kilder

Alle analyser →Neste: Strømmen ble billigere, og prisveksten steg likevel →

Alle sider